Akutt tarminfeksjon og diarésykdom som skyldes bakterien Salmonella typhimurium. Bakterien angriper gnagere, fugler (bl.a. høns og ender) og kveg.

Spredning. Bakteriemengden må vanligvis være stor for at mennesker skal bli syke. Mennesker smittes derfor fortrinnsvis via infiserte matvarer hvor bakteriene har hatt mulighet til å formere seg kraftig, mens smitte fra menneske til menneske er mindre vanlig.

Syke kuer skiller ut bakterien med avføring og melk, og hos svekkede dyr og hos kalver kan infeksjonen spre seg fra tarmen, slik at også kjøttet blir smittefarlig. Egg som er forurenset med museekskrementer, er en viktig smittekilde. Men også infisert, ikke-varmebehandlet (ikke-pasteurisert) melk og infiserte kjøttretter, som etter utilstrekkelig varmebehandling oppbevares ved så høy temperatur at bakteriene kan formere seg, er ofte årsak til mindre epidemier i familier, blant beboere i institusjoner og blant andre grupper som forsynes fra samme kjøkken. Slik smitte forekommer spesielt der hvor mathygienen svikter, og sees ofte hos turister. Andre nært beslektede bakterier kan gi tilsvarende symptomer. Man kan verken se, lukte eller smake om matvarer inneholder Salmonella-bakterier.

Symptomene oppstår plutselig, vanligvis et halvt til to døgn etter at man er smittet, og innebærer kvalme, eventuelt oppkast, samt kolikklignende magesmerter, diaré og feber. Feberen kan være høy i begynnelsen (39–40 °C), men faller i løpet av en dag eller to. Sykdommen varer fra få dager til en uke og kan hos spedbarn og eldre, svekkede pasienter være alvorlig.

Diagnosen stilles ved at man dyrker bakteriene fra avføringen.

Behandlingen går i første rekke ut på å erstatte tapet av vann og salter for å forebygge kretsløpssjokk. Antibiotika brukes bare i de meget sjeldne tilfellene hvor infeksjonen sprer seg fra tarmen.

Forebygging skjer ved å følge hygieniske retningslinjer, spesielt ved matlagning og vasking av grønnsaker. Syke personer isoleres med strenge hygieniske tiltak både hjemme og på sykehus for å hindre spredning. Av og til kan bakterien sette seg fast i gallegangene, selv etter at pasienten er blitt frisk. Ved en slik bærertilstand kan personen skille ut bakterien i avføringen og smitte andre, selv om vedkommende selv er frisk.

Prognosen ved musetyfus er god. Sykdommen går vanligvis over av seg selv. Blodforgiftning og spredning i kroppen oppstår svært sjelden.

Se også salmonellose.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.