Myalgisk encefalopati, ofte i dagligtale omtalt som ME, mens man innen medisinen foretrekker den mer nøytrale betegnelsen CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome).

Tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres av fysisk eller mental anstrengelse. Tilleggssymptomer som nedsatt hukommelse og konsentrasjon, overfølsomhet for sanseinntrykk, sår hals, hovne lymfeknuter, muskel- og leddsmerter, hodepine, søvnvanskeligheter og fordøyelsesplager kan opptre. Mange pasienter har også symptomer på fibromyalgi og irritabel tarm.

Symptombelastningen viser et klart skille mellom tidligere helse og funksjonsnivå, og forløpet kan være vekslende. Det finnes ingen biologisk test som kan sikre diagnosen. For å stille diagnosen må man ha utelukket legemlige (for eksempel stoffskiftesykdom, nevrologisk sykdom) og psykiske (for eksempel kronisk depresjon eller angstlidelse) sykdommer og lidelser som årsak til tilstanden. Tilleggssymptomer må være nyoppståtte og ikke tilstede før utmattelsen utviklet seg.

Hyppigheten av CFS/ME er usikker. Engelske data tilsier at 0,2 til 0,4 % av den voksne befolkningen er rammet, hvilket skulle tilsi omkring 9000–18 000 mennesker i Norge (2006). Forekomsten blant barn er betydelig mindre, anslagsvis 5,5 per 100 000 barn under 10 år og 48 per 100 000 barn i alderen 10–17 år.

Årsaken til CFS/ME er ukjent. Teorier som har vært foreslått er blant annet kronisk virusinfeksjon som rammer sentralnervesystemet (sml. betegnelsen post-viral utmattelsessyndrom), autoimmunitet og primære forstyrrelser i det autonome nervesystems regulering. Det har også vært fremmet psykososiale teorier med vekt på attribusjon og endret sykdomsadferd. Spontane bedringer og remisjoner forekommer, oftere hos barn og unge enn voksne, men ved uttalt CFS/ME er prognosen ikke altfor god, idet et betydelig antall forblir syke med bare lett bedring over tid.

I mangel av en biologisk årsak er behandlingen symptomatisk, med vekt på å mestre sykdommen bedre og endre eventuell adferd som kan bidra til å forverre plagene. Best dokumentert effekt ved lett til moderat grad av CFS/ME er kognitiv psykoterapi og gradert fysisk opptrening. Ingen form for medikamentell behandling har vist seg effektiv med mindre det foreligger annen sykdom hvor slik behandling kan hjelpe. Heller ikke behandling med naturpreparater eller bestemt kosthold har vist effekt i kontrollerte studier Det er ikke gjennomført behandlingsforsøk for personer som er sengeliggende og ikke klarer å oppsøke helsetjenesten (2006).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.