Mygg, hovedgruppe av insektordenen tovinger (Diptera). Mygg spiller en medisinsk rolle som sykdomsoverførere (vektorer) og fordi de gir kløende, plagsomme stikk.

De viktigste typene mygg er stikkemygg, knott, sviknott og sandfluer. Felles for de fleste mygg er at det bare er hunnen som suger blod; hannen nøyer seg ofte med nektar fra blomster. Det er derfor hunnen som overfører sykdom og som ellers også er til besvær. Hudreaksjonen etter stikk av mygg (og knott) skyldes i det vesentlige allergiske reaksjoner på stoffer i spyttet som insektene fører inn i stikksåret.

I Norge er det påvist 36 stikkemyggarter, og stikkemyggen er utvilsomt medisinsk sett den viktigste myggtypen. I Norge tilhører de fleste stikkemygg som stikker mennesker, slekten Aedes. I tropiske land kan Aedes overføre sykdommer som filariasis, gul feber og denguefeber. Anopheles-mygg, som først og fremst er kjent som vektor for malaria, finnes også i Norge, men volder oss lite besvær.

Det finnes i Norge flere myggarter som i utgangspunktet kan overføre infeksjoner, men de virus og parasitter som andre steder i verden overføres med mygg, finnes ikke i Norge. Det er imidlertid holdepunkter for at bærplukkersyken, en sykdom med utslett, leddbesvær og feber, og som har forekommet i en avgrenset del av Norge, er en myggoverført virusinfeksjon.

Utviklingen av stikkemygg fra egg og larver foregår i stillestående grunne dammer.

Knott, som vi har 45 arter av i Norge, ligner små fluer. En av de mest plagsomme artene er tunefluen. I Afrika overfører knott elveblindhet (onchoerciasis). Sviknott er en spesiell type små, spinkle og innpåslitne knott. Den trenger inn gjennom porer i sokker og strikkede plagg og lar seg ikke stoppe av myggnetting. Utviklingen av knott fra egg og larver foregår på steiner og planter i rennende vann.

Sandfluer eller sandmygg, finnes ikke i Norge. De er dårlige flygere og har størst medisinsk betydning som vektorer for parasittsykdommen leishmaniasis. Bakteriesykdommen bartonellose overføres også av sandfluer.

Man kan beskytte seg mot mygg (og knott) ved å bruke myggoljer, myggstift og lignende preparater. Preparater som innholder DEET, dietyltoluamid, er mest effektive. I Norge er det ulovlig å selge preparater som inneholder over 20 % DEET.

Myggnett impregnert med permetrin reduserer risikoen for myggestikk og malaria betraktelig. I tropiske strøk vil slike nett også kunne beskytte mot andre insektoverførte sykdommer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.