myokard

I forkamrene består myokard av to lag. Det indre laget danner en trabekelstruktur (musculi pectinati). Muskelcellene i forkammerveggen produserer peptidhormonet ANP som blant annet virker inn på blodtrykket og blodvolumet til hjertet når den svake forkammerveggen utvides og strekkes.

I høyre hovedkammer er det også to lag myokard. I venstre hovedkammer er det imidlertid tre lag:

• et ytre langsgående som dreier seg i en spiral (vortex cordis) nær hjertespissen (apex cordis),
• i midten et ringformet lag, og
• innerst et langsgående lag som også danner papillarmuskulaturen.

Denne tredelingen av myokard i venstre hovedkammer muliggjør en konsentrisk kontraksjon samtidig med at avstanden mellom klaffeplanet og spissen forkortes.

Myokard består av en type muskelvev som ellers ikke forekommer andre steder i kroppen og som representerer hjertets ledningssystem. Cellene er litt større enn de vanlige hjertemuskelcellene og kan inndeles i sinusknuten og atrioventrikulærknuten, samt deres ledningsnett His' bunt og Purkinjefibre. Den overordnede styringen har likevel det autonome nervesystemet som tilpasser hjerteaksjonen etter behovet i den individuelle situasjon.

Hjertemuskulaturen er et funksjonelt syncytium, noe som vil si at det fungerer som en enhet uten helt klar grense mellom hver celle. Muskelfibrene er tverrstripet, men er i motsetning til skjelettmuskulaturen forgrenet i et tredimensjonalt nettverk og har sentraltliggende kjerner. Fibrene er forbundet med innskuddskiver (disci intercalati) i endestykkene (neksus, gap junctions), som har betydning for impulsutbredelsen.

Myokard kan fortykkes patologisk (hypertrofi) ved for eksempel lekke hjerteklaffer.

• hjertet
• musklene