Naloxon, substans som kjemisk ligner morfin, men har motsatt virkning ved å blokkere morfinets binding til og virkning via opiatreseptorer. Naloxon regnes som en ren opiatantagonist. Naloxon brukes som motgift mot, eller for å redusere virkningen av, morfin og morfinlignende stoffer. Det er anbefalt brukt mot morfin, petidin, ketobemidon, dextromoramid, metadon, dextropropoksyfen, fentanyl og pentazocin. Naloxon fortrenger effektivt morfin og andre opioider fra reseptorer, og det opphever derfor disse stoffenes effekt i løpet av kort tid. Det er således livreddende ved livstruende opioidforgiftninger (f.eks. av heroin).

Naloxon opphever ikke respirasjonslammelser som skyldes ikke-morfinlignende stoffer. Fordi naloxon i seg selv ikke virker respirasjonshemmende, kan det gis når forgiftningsårsaken er ukjent. Hvis naloxon gis til en opioidavhengig, kan det oppstå abstinenssymptomer.

Naloxon gis ved injeksjon og har relativt kort virketid. Injeksjonen må gjentas når stoffet det skal virke mot, har lengre utskillelsestid.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.