Nanoteknologi, teknologi med meget små enheter, dvs. med utstrekning på en lengdeskala fra noen nanometer, nm (nm = milliontedels millimeter = 10–9 m), til hundre nm. Nanokomponenter kan være enkelte molekyler med en størrelse ned til ca. 10 ganger størrelsen av et hydrogenatom. Man søker å konstruere, manipulere og anvende materialer og systemer med nye mekaniske, funksjonelle og biologiske egenskaper. Nanoteknologi er en selvstendig disiplin med et nytt teoretisk fundament, den mesoskopiske fysikk, den er tverrfaglig (fysikk, kjemi, biologi, medisin og mange tekniske fagområder) og en av de raskest voksende disipliner. De fleste i-land har en egen strategi for nanaoteknologi.

Anvendelsesområder, videre utvikling. Organisering av nano-objekter i spesielle arkitekturer kan gi nye egenskaper man ikke kjenner til i den atomære eller makroskopiske verden. Nanorør av karbon er i dag det sterkeste kjente materialet (100 ganger sterkere enn stål) og kan lede strømstryker som er atskillige større enn det som er mulig i metalledninger. Nanopartikler benyttes for å gi mekanisk styrke, korrosjonsbeskyttelse og modifiserte egenskaper for bl.a. polymerer og kompositter. 1–10 nm store magnetiske partikler er superparamagnetiske, noe man utnytter man i fremstillingen av magnetiske kontrastmidler til MR-undersøkelser, og til partikler som benyttes i kreftterapi. Magnetiske nanopartiker benyttes dessuten for datalagring. Det finnes nanostrukturerte tekstiler som er vannavstøtende, flekkfrie, meget elastiske og sterke, vindusglass som ikke må vaskes og brilleglass som ikke dugger.

Man forventer at nanoteknologi vil få størst betydning innen kjemi og materialteknologi, bioteknologi, IKT, medisin, og energi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.