Netthinne, retina, gjennomsiktig, ca. 0,3 cm tykk hinne som bekler de bakerste tre firedeler av øyeeplets innside.

Netthinnen dannes i fosterstadiet ved innkrenging av en fremspringende del av hjerneanlegget. Den ytre delen av det innkrengede partiet blir til pigmentepitelet, og den indre delen blir til resten av netthinnen (sensorisk retina), som inneholder støtteceller, nerveceller og de sansecellene (stavene og tappene) som reagerer på lysstrålene som faller inn i øyet.

Under mikroskopet kan man skjelne 10 lag i netthinnen. Ytterst mot årehinnen finnes pigmentepitelet, som består av et enkelt lag pigmentproduserende celler. Deretter følger sansecellene, som rager litt inn i pigmentepitelet og som er orientert slik at deres lengdeakser peker inn mot øyets sentrum. Sansecellene har forbindelse til et lag bipolarceller, dvs. nerveceller med kun to utløpere (en dendritt og et axon), og disse har igjen forbindelse til et lag store ganglieceller, hvis axoner forenes til synsnerven. Lyset forårsaker en kjemisk prosess i disse cellene. Prosessen utløser en impuls som følger synsnerven bakover til bakre hjernedel, til de hjernecellene som bidrar til synsoppfattelsen. (Se syn.)Det er to hovedtyper av sanseceller: stavceller og tappceller. De har navn etter formen på de lysfølsomme yttersegmentene, som har kontakt med pigmentepitelet. Hos stavcellene er yttersegmentet nærmest sylindrisk, hos tappcellene kjegleformet spisset. Det er ca. 125 millioner stavceller og ca. 6 millioner tappceller i hvert øye, men de er ulikt fordelt i forskjellige områder av netthinnen. I den perifere delen av netthinnen er det meget få tappceller, men antallet øker jevnt inn mot sentrum. I den tynne sentrale delen (fovea, fovea centralis) i den gule flekk (macula lutea), nær øyets bakre pol, finnes kun tappceller som står svært tett, da de er tynnere her enn ellers i netthinnen. Synsskarpheten er derfor størst i dette området. På den annen side er stavene, som kun formidler gråtoner, mer lysfølsomme enn tappene. Dette forklarer hvorfor man i mørket kan se bedre ved å rette blikket litt til siden for motivet.

Netthinnens blodårer utgår fra sentralarterien og sentralvenen som sees i øyebunnen, i en liten grop midt i synsnervehodet. Begge fordeler seg ut i 4 hovedgrener som på netthinnens overflate forsyner hver sin kvartsirkel (kvadrant) av øyebunnen. Det er kun de innerste lagene av netthinnen som forsynes av disse blodårene. De ytre lagene ernæres fra en del (choriocapillaris) av den utenforliggende årehinnen (choriodea).

Se også syn, elektroretinografi, fargesyn, øye.

Pigmentepitelet og sensorisk retina atskilles lett hvis det trenger væske inn mellom dem, slik det skjer ved netthinneavløsning. Andre sykdommer som rammer netthinnen, er bl.a. prematuritetsretinopati, retinoblastom, retinitis pigmentosa, diabetisk retinopati, maculahull og maculadegenerasjon.

Netthinnen ble først beskrevet av Herofilos (ca. 300 f.Kr.) og fikk sitt navn av Rufos fra Efesos (ca. 100 e.Kr.), muligens på grunn av inntrykket av at den holdt rundt glasslegemet som et nett. Det har imidlertid også vært hevdet at navnet skyldes en feil oversettelse til lat. av det greske ordet amfiblestron, som kan bety både 'fiskegarn' og 'hinne som kler innside'.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.