Nomenklatur, systematisk ordning av navn i fagbetegnelser o.l. som forekommer i en vitenskap eller kunstart. Brukes i medisinen særlig innen anatomi. De anatomiske organ-navnene, som delvis var gitt av antikkens greske og romerske leger, kom i løpet av århundrene i temmelig forskjellig bruk fra land til land. For å skape internasjonalitet i terminologien, besluttet europeiske anatomer på et møte i Basel 1895 å vedta den norm som gjaldt for den tyske anatomiforeningen (Deutsche Anatomische Gesellschaft). Denne normen, som fikk navnet Baseler Nomina Anatomica, forkortet BNA, var et omfattende og grundig opprydningsarbeid, og var i bruk frem til 1935. Da ble de anatomiske navnene revidert under et nytt møte, denne gang i Jena, som Jenaer Nomina Anatomica, forkortet JNA. Den siste større revisjon fant sted under den 6. internasjonale anatomkongressen i Paris 1955. Vedtakene fra dette møtet, kalt Pariser Nomina Anatomica (PNA), er fremdeles retningsgivende. I 1960 ble det imidlertid vedtatt å opprette en kommisjon – The International Anatomical Nomenclature Committee (IANC) – som fortløpende overvåker utviklingen og med visse mellomrom utgir i bokform den til enhver tid gjeldende nomenklatur-norm (Nomina Anatomica).

Sykdomsnomenklaturen er naturlig nok av langt nyere dato enn den anatomiske nomenklatur. Den er ofte satt sammen av til dels konstruerte «latinske» former, og ikke sjelden tilføyet egennavn (etter vedkommende sykdoms «oppdager», f.eks. Calvé-Legg-Perthes' sykdom), i motsetning til den anatomiske nomenklaturen, hvor man har forsøkt å avskaffe dette.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.