obduksjon

Medisinsk obduksjon er hjemlet i Obduksjonsloven og utføres på oppdrag fra lege. Formålet er å påvise eller utelukke forandringer som er forårsaket av sykdom eller skade.

Obduksjonsloven (Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forskning) av 2015 med forskrift, regulerer medisinsk obduksjon, rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og donasjon av lik til undervisning og forskning.

Medisinsk obduksjon kan bare gjennomføres når det ikke er grunn til å tro at den døde ville ha motsatt seg en slik undersøkelse. De pårørende skal, så sant det er mulig, spørres om det er forhold som tilseier at den døde ville ha motsatt seg obduksjon. Medisinsk obduksjon kan ikke gjennomføres dersom en av de nærmeste pårørende til den døde nekter obduksjon. Nærmeste pårørende til den døde skal, så sant det er mulig, informeres om at det er ønskelig med obduksjon, hva den innebærer og om muligheten for å nekte obduksjon. Forskrifter gir detaljerte pålegg om informasjon til pårørende og anledning spesifikt til å nekte bruk av organer eller deler av organer til undervisning eller forskning.

Rettsmedisinsk obduksjon besluttes av påtalemyndigheten i henhold til straffeprosessloven § 228 og påtaleinstruksen kapittel 13, som regulerer sakkyndig likundersøking og obduksjon. Rettsmedisinsk obduksjon gjøres ved unaturlige dødsfall som ledd i politiets etterforskning. Leger skal melde unaturlige dødsfall til politiet som så beslutter rettsmedisinsk obduksjon.

Med unaturlig død menes: mistanke om drap, selvdrap, ulykke, yrkesulykke/yrkesskade, medisinsk feil, misbruk av narkotika, plutselig uventet død av ukjent årsak, dødsfall i fengsel og ved funn av ukjent lik. Ved drap og funn av ukjent lik skal politiet alltid beslutte rettsmedisinsk obduksjon. Ved de øvrige typer unaturlig dødsfall sier forskriften at rettsmedisinsk obduksjon «i alminnelighet bør utføres». For dødsfall hos barn opp til 18 år er det innskjerpet at obduksjon skal gjennomføres. Ved trafikkdødsfall skal rettsmedisinsk obduksjon alltid gjennomføres.

Rettslig obduksjon foretas av én eller to sakkyndige. Ved rettsmedisinsk obduksjon sier forskriften at pårørende i alminnelighet bør varsles og gis høve til å uttale seg. De kan imidlertid ikke motsette seg at slik obduksjon utføres. Pårørende kan reservere seg mot at prøver sikret ved rettsmedisinske obduksjoner skal kunne brukes til forskning.