Obduksjon er en systematisk utvendig og innvendig medisinsk undersøkelse av en død person for å påvise eller utelukke forandringer som er forårsaket av sykdom eller skade, og for å fastslå dødsårsaken.

Faktaboks

Etymologi
av latin obducere, ‘lukke, dekke til’
Også kjent som
autopsi

Det skilles mellom medisinsk obduksjon som utføres av lege i sykehus og rettsmedisinsk obduksjon. Rettsmedisinsk obduksjon besluttes av påtalemyndigheten i henhold til straffeprosessloven og utføres ved unaturlige dødsfall som ledd i politiets etterforskning. Rettsmedisinske obduksjoner er viktige for rettssikkerheten.

Medisinske obduksjoner gir verdifull kunnskap om sykdomsprosesser og forståelse av sykdommer, samtidig som de er et viktig korrektiv for medisinsk diagnostikk og behandling. Obduksjoner bidrar også til en pålitelig dødsårsaks-statistikk og derigjennom til kvalitetssikring av helsetjenesten og overvåking av livsstilsykdommer og helseskadelige miljøpåvirkninger.

Kunnskap som erverves gjennom undersøkelse av døde gir verdifull viten som anvendes til å forebygge fremtidige dødsfall. All kunnskap om anatomi, fysiologi og hele den moderne sykdomslæren bygger på iakttakelser gjort ved obduksjoner. På veggen i flere obduksjonssaler står følgende sitat: Hic locus est ubi mors gaudet succurrere vitae (Dette er stedet der døden gleder seg over å tjene livet).

Lovgivning

Det skilles mellom medisinsk obduksjon og rettsmedisinsk obduksjon.

Medisinsk obduksjon

Medisinsk obduksjon er hjemlet i Obduksjonsloven og utføres på oppdrag fra lege. Formålet er å påvise eller utelukke forandringer som er forårsaket av sykdom eller skade.

Obduksjonsloven (Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forskning) av 2015 med forskrift, regulerer medisinsk obduksjon, rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og donasjon av lik til undervisning og forskning.

Medisinsk obduksjon kan bare gjennomføres når det ikke er grunn til å tro at den døde ville ha motsatt seg en slik undersøkelse. De pårørende skal, så sant det er mulig, spørres om det er forhold som tilseier at den døde ville ha motsatt seg obduksjon. Medisinsk obduksjon kan ikke gjennomføres dersom en av de nærmeste pårørende til den døde nekter obduksjon. Nærmeste pårørende til den døde skal, så sant det er mulig, informeres om at det er ønskelig med obduksjon, hva den innebærer og om muligheten for å nekte obduksjon. Forskrifter gir detaljerte pålegg om informasjon til pårørende og anledning spesifikt til å nekte bruk av organer eller deler av organer til undervisning eller forskning.

Rettsmedisinsk obduksjon

Rettsmedisinsk obduksjon besluttes av påtalemyndigheten i henhold til straffeprosessloven § 228 og påtaleinstruksen kapittel 13, som regulerer sakkyndig likundersøking og obduksjon. Rettsmedisinsk obduksjon gjøres ved unaturlige dødsfall som ledd i politiets etterforskning. Leger skal melde unaturlige dødsfall til politiet som så beslutter rettsmedisinsk obduksjon.

Med unaturlig død menes: mistanke om drap, selvdrap, ulykke, yrkesulykke/yrkesskade, medisinsk feil, misbruk av narkotika, plutselig uventet død av ukjent årsak, dødsfall i fengsel og ved funn av ukjent lik. Ved drap og funn av ukjent lik skal politiet alltid beslutte rettsmedisinsk obduksjon. Ved de øvrige typer unaturlig dødsfall sier forskriften at rettsmedisinsk obduksjon «i alminnelighet bør utføres». For dødsfall hos barn opp til 18 år er det innskjerpet at obduksjon skal gjennomføres. Ved trafikkdødsfall skal rettsmedisinsk obduksjon alltid gjennomføres.

Rettslig obduksjon foretas av én eller to sakkyndige. Ved rettsmedisinsk obduksjon sier forskriften at pårørende i alminnelighet bør varsles og gis høve til å uttale seg. De kan imidlertid ikke motsette seg at slik obduksjon utføres. Pårørende kan reservere seg mot at prøver sikret ved rettsmedisinske obduksjoner skal kunne brukes til forskning.

Obduksjonshyppigheten

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Obduksjonshyppigheten har avtatt i Norge siden 1980-tallet, fra 21 prosent av alle dødsfall i 1985 (cirka 6000 medisinske og 3000 rettsmedisinske) til 10 prosent av alle dødsfall i 2018 (cirka 2000 av hver kategori). For at en dødsårsaksstatistikk skal være til å stole på, kreves det at obduksjon utføres i minst 25 prosent av alle dødsfall.

Nedgangen i rettslige obduksjoner har ført til praktiske problemer for en del familier der en person dør plutselig og uventet. I tilfeller der det er sivilrettslige grunner, som livsforsikringer eller liknende, eller der familien svært gjerne vil vite dødsårsaken, er det derfor åpnet adgang til at fastleger og offentlige leger kan rekvirere sykehusobduksjon. I 2004 ble det utført 121 slike obduksjoner i Norge.

Andelen unaturlige dødsfall er i Norge blitt estimert til rundt 10 prosent av all dødsfall, det vil si cirka 4000 dødsfall per år. For tiden (2020) rekvirer politiet rundt 2000 rettsmedisinske obduksjoner årlig. Dette kan representere en rettssikerhetsutfordring, særlig fordi hyppigheten av rettsmedisinske obduksjoner viser stor variasjon etter hvor i landet dødsfallene skjer. Avstanden til de rettsmedisinske sentrene ved universitetssykehusene og transportutgifter kan synes å spille en rolle for politiets rekvisisjonspraksis.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg