Obsessiv-kompulsiv lidelse, samlebetegnelse for et sykdomsbilde kjennetegnet ved langvarige tvangstanker (obsesjoner) og/eller tvangshandlinger (kompulsjoner) som debuterer i løpet av de første tiår i en persons liv. Lidelsen atskilles fra episodiske tvangstanker eller handlinger som kan forekomme episodisk som ledd i andre psykiske lidelser.

Anslagsvis 1–2 % av den voksne befolkning vil til enhver tid (en måneds prevalens) lide av tvangslidelse. Livstidforekomst er 2,5 %. Lidelsen er like hyppig hos menn som hos kvinner. Debutalder er oftest i siste halvdel av tenårene, men lidelsen kan, spesielt hos menn, debutere allerede i barnealderen (6–15 år). Hos kvinner kommer symptomene på lidelsen ofte noe senere (20–29 år). Tilstanden utvikler seg gjerne gradvis uten at det lykkes å påvise noen spesiell utløsende årsak.

Det antas å være flere årsaksfaktorer som har betydning for utvikling av tvangslidelse. Høyere forekomst av tvangslidelse hos eneggede enn toeggede tvillinger, og blant nære familiemedlemmer, taler for at arvemessige forhold har betydning for en del typer av tvangslidelse. Det foreligger ofte lette tegn på nevrologiske forstyrrelser ved tvangslidelse, og en undergruppe er årsaksmessig knyttet til Tourettes syndrom. Hos enkelte kan sykdommen utvikle seg i kjølvannet av en gjennomgått streptokokkinfeksjon (autoimmun lidelse). Ved tvangslidelse viser hjerneundersøkelser forandringer i forhold til hos friske, samt andre typer lidelser i frontallappenes funksjon i deler av det limbiske system og basalganglier (nucleus caudatus). Nyere forskning støtter ikke tidligere antagelser om at psykodynamiske forhold knyttet til renslighet, aggresjon og kontrollbehov («analfase») er den primære årsaken til tvangslidelse, selv om psykologiske forhold hos noen kan ha betydning for symptomenes utforming og alvorlighet.

Tvangstanker er stadig tilbakevendende tanker, impulser til å gjøre noe eller fantasier som oppleves som påtrengende og meningsløse og som gir angst. Tankeinnholdet kan være knyttet til å slå, til å rope ut obskøne ord eller andre upassende utsagn i forsamlinger og til å utføre usømmelig atferd eller annet som personen opplever som ekstremt ubehagelig og angstfremkallende. Tankeinnholdet er vanskelig å slå bort. Tankene kan ikke forstås som overdreven uro overfor virkelige problemer. Personen forstår at tankene har opphav i eget sinn, og forsøker å undertrykke eller motvirke tankene, ofte med funksjonssvikt og hemning i sosial utfoldelse som følge.

Tvangshandlinger er gjentatte konkrete eller mentale handlinger som personen føler seg tvunget til å utføre som en følge av tvangstanker eller absolutte regler som han har for seg må følges for enhver pris. Handlingene utføres for å unngå eller redusere angst og uro, eller for å forhindre at en fryktet hendelse eller situasjon skal inntreffe. Eksempler er urimelig hyppig vasking av hender, kontroll av at kraner er lukket eller dører låst eller tvangsmessig berøring av alle vegger når man går gjennom et hus. Tvangshandlingene opptar unødig tid, noe som går ut over andre oppgaver, og de er som regel forbundet med noen grad av funksjonssvikt. Hos noen kan tvangshandlinger også medføre fysisk skade som for eksempel hudskade på grunn av for mye vasking.

Personer som lider av tvangslidelse, har hyppig også andre lidelser som for eksempel fobier og depresjoner. En rekke andre psykiske lidelser kan også fremby tvangssymptomer som ledd i symptombildet. Eksempler er schizofreni, dype depresjoner, anoreksi, hypokondri og impulsforstyrrelser. Ved enkelte hjerneskader og -sykdommer kan det også oppstå tvangshandlinger eller -tanker. Diagnosen tvangslidelse krever derfor grundig legevurdering.

Hvis tvangshandlinger dominerer, er atferdsterapi (eksponeringsbehandling) første behandlingsvalg. Personen utsetter seg for noe som fryktes (for eksempel noe skittent), men instrueres i ikke å reagere som vanlig, som for eksempel å vaske seg (responsprevensjon). Derved reduseres angsten over tid. Hvis det er tvangstanker som dominerer, uten at dette er knyttet til ritualer, har legemidler med effekt på serotonin best virkning (se antidepressiva). En kombinasjon av begge terapiformer kan også brukes. Innsiktsorientert psykoterapi eller psykoanalyse er ikke effektivt, en observasjon som for øvrig også psykoanalysens far, Sigmund Freud, selv gjorde. Ved ekstreme tilfeller av totalt invalidiserende tvangssymptomer som er resistente mot enhver behandling, kan psykokirurgi være effektivt.

Tilstanden er relativt kronisk (langvarig) med bedre og dårligere perioder, blant annet avhengig av ytre belastninger og stress. Et mindretall, anslagsvis 15 %, har et mer alvorlig kronisk forløp med gradvis forverring av yrkesmessige og sosiale funksjoner. Aktiv behandling hjelper opptil 80 %. I Norge og Sverige finnes det en egen støtteforening, Ananke, for mennesker med tvangslidelser, pårørende og andre interesserte. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.