Ordblindhet, spesifikk og betydelig forstyrrelse i utvikling av leseferdighet som ikke kan forklares utelukkende ut fra evnenivå, synsproblemer eller utilstrekkelig undervisning. Både leseforståelse og gjenkjenning, høytlesningsevne og utføring av oppgaver som krever leseevne, kan være påvirket. Stavevansker forekommer ofte samtidig med spesifikk leseforstyrrelse, og kan ofte vedvare selv etter at leseevnen er bedret. Barn med ordblindhet har ofte en forhistorie med forstyrret tale og språkutvikling, og ofte foreligger det en arvelig komponent.

Foreløpig finnes ingen klar grense som skiller ordblinde fra andre med nedsatte leseevner. Innen leseforskning oppgis forekomsten av ordblindhet fra 1 til 20 % avhengig av kriteriene man går ut fra, men alvorlige avkodingsvansker antas å foreligge hos ca. 5 % av befolkningen.

De alvorlige fonologiske vanskene ved ordblindhet har en biologisk forankring. Forskjellige studier har påvist ulikheter mellom ordblinde og vanlige lesere med hensyn til hjernens struktur og funksjon, men man er fremdeles ikke sikker på hvordan funnene kan tolkes.

Pedagogiske tiltak må alltid ta utgangspunkt i en grundig og omfattende diagnostisering, både av lese- og skrivevanskene. Språklige og kognitive tester bør trekkes inn for å få en allsidig og grundig vurdering av vanskene. Det er også viktig å få undersøkt syns- og hørselsfunksjonene, slik at lese- og skrivevansker som skyldes svikt i sansene, ikke forveksles med ordblindhet. Lesefunksjonen kan ofte forbedres ved spesielle treningsprogram som kan omfatte fonologisk stimulering, innlæring av sikker avkodingsferdighet og godt læringsmiljø. Lesetreningen bør settes i gang så tidlig som mulig. De tradisjonelle behandlingsmåtene kan av enkelte ha blitt oppfattet som tidkrevende og lite effektive, noe som kan være en medvirkende årsak til at det i de senere år har oppstått en rekke alternative behandlingsmetoder, f.eks. motorisk trening, kinesiologi, lydterapi, fargede brilleglass, akupunktur, homøopati, laserterapi og soneterapi. Disse metodene er ikke vitenskapelig kontrollert, og det kan tenkes at de positive virkningene som iblant observeres, kommer som en følge av den ekstra oppmerksomhet og omtanke eleven får i forbindelse med bruk av metodene.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.