øvre del av kjeven; består av nedre del av de to overkjevebena (ossa maxillaria) samt eventuelt av mellomkjevebenet (os incisivum, Goethes knokkel) på innsiden av fortennene. Overkjevebenet danner bunnen og indre del av øyehulene, mesteparten av neseåpningen, og bunnen i nesehulen, som samtidig utgjør ganefremspringet eller det benete taket i munnhulen, også kalt den harde ganen (processus palatinus). Til siden er overkjevebenet forbundet med kinnbenet. Undersiden av overkjeven har et hesteskoformet, buet fremspring (processus alveolaris) som er feste for overkjevetennene. Mellom dette fremspringet og øyehulene oppstår det på hver side et pyramideformet hulrom inne i benet som i løpet av barneårene utvikler seg til overkjevebihulen (sinus maxillaris, se bihuler).

Mens de to overkjevebena forblir atskilt med en åpen sprekk mellom dem hele livet, vokser mellomkjevebenet som regel sammen med omgivelsene i løpet av småbarnsårene, og blir en del av den harde ganen. Se også ansiktet, hodeskallen, kjeveledd.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.