Pensjonister
Alderspensjon er en ytelse som utbetales fra en viss alder og livet ut. Vanlig pensjonsalder i Norge er 67 år, men mange pensjonerer seg både tidligere og senere. Pensjonen skal sørge for at man har penger til livsopphold selv etter at man har sluttet å jobbe.
Av /NTB Scanpix.

Pensjon er penger man har krav på når man har nådd en viss alder, når man har betydelig og varig nedsatt arbeidsevne, eller når forsørgeren dør.

Faktaboks

Uttale

pangsjˈoːn

Etymologi
fransk pension, av latin pensio ‘betaling’
  • Alderspensjon er en ytelse som utbetales fra en viss alder og livet ut. Utbetalingsperioden kan også være begrenset til et bestemt antall år eller stoppe ved en bestemt alder.
  • Uførepensjon utbetales når man helt eller delvis er arbeidsufør og inntil retten til alderspensjon inntrer.
  • Etterlattepensjon utbetales til etterlatt ektefelle.
  • Barnepensjon utbetales til etterlatte barn under en viss alder.

Den viktigste og mest omfattende pensjonsordningen i Norge er folketrygden. Alle som er bosatt i Norge er medlemmer og ordningen finansieres gjennom medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Det er NAV som behandler søknader om trygd og pensjon fra folketrygden.

Folketrygden suppleres av tjenestepensjonsordninger som blir finansiert av arbeidsgivere. Det skilles mellom offentlig tjenestepensjon (offentlig sektor – stat, kommune og fylkeskommune) og privat tjenestepensjon (privat sektor).

Enkeltpersoner kan også inngå avtaler om individuell pensjonssparing og individuell pensjonsforsikring.

Rettighetene til pensjon er bestemt i lover, spesielt folketrygdloven, i tariffavtaler, i arbeidsavtaler og i kontrakter.

Folketrygden

Pensjonsreformen 2006, Stoltenberg og Hansen

I 2006 la statsminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen frem regjeringens forslag til ny modell for alderspensjon i folketrygden. Dette var en del av pensjonsreformen, som ble innført fra 2011 og har som mål å opprettholde pensjonssystemets og velferdsstatens bærekraft.

Av /NTB Scanpix.

Folketrygden er en obligatorisk pensjonsordning for alle som er bosatt i Norge. I tillegg til alderspensjon gir folketrygden støtte ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

Tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon

Ansatte i staten, kommuner og fylkeskommuner er omfattet av offentlig tjenestepensjon.

De fleste statlig ansatte er medlemmer i Statens pensjonskasse. Pensjonsordningene i kommunal sektor er regulert ved tariffavtale. De fleste kommuner og fylkeskommuner er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse (KLP), men enkelte kommuner driver egne pensjonskasser.

Offentlige og kommunale pensjonsordninger gir de ansatte løfte om en samlet pensjon på 66 prosent, inklusive folketrygden – (såkalte bruttoordninger). Det betyr at ytelsene blir samordnet med folketrygden basert på regler i samordningsloven. Private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger er rene supplerende ordninger som ikke samordnes med ytelsene fra folketrygden (såkalte nettoordninger). En ny offentlig tjenestepensjon som trer i kraft fra 2020 med virkning for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, er innrettet som en ren netto pensjonsordning uten samordning med folketrygden.

Obligatorisk tjenestepensjon

Fra 2006 ble det gjort obligatorisk for arbeidsgivere i privat sektor å etablere og finansiere tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon sikrer arbeidstakere i privat sektor en alderspensjon i tillegg til folketrygden. Slike ordninger kan utformes som innskuddspensjon eller som ytelsesbasert foretakspensjon. Lov om obligatorisk tjenestepensjon krever at arbeidsgivers innskudd skal være på minst to prosent av den ansattes årslønn mellom 1 og 12 G.

De fleste private arbeidsgivere har valgt å inngå en kontrakt med et forsikringsselskap, mens særlig de større bedriftene har opprettet egne pensjonskasser. I en slik pensjonskasse skal midlene holdes atskilt fra arbeidsgiverens midler. Den skal være bygd opp på forsikringsteknisk grunnlag og ha vedtekter godkjent av Finanstilsynet, som også kontrollerer regnskapene og pensjonskassens drift.

Individuelle ordninger

Individuell pensjonssparing

Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareordning med gunstige skattevilkår, opprettet for å motivere til økt pensjonssparing.

Individuell pensjonsforsikring

Individuelle pensjonsforsikringer kan kjøpes gjennom et livsforsikringsselskap og dekker det behov selvstendige yrkesutøvere og andre har for å supplere ytelsene fra folketrygden eller kollektive pensjonsordninger de er tilsluttet.

Historikk

Pensjonsordninger har hatt mange forløpere, dels basert på naturalytelser som proventkjøp, fletføring og føderåd, dels i form av statlige, geistlige eller private enkekasser, forsørgelsesinnretninger, livrenteselskaper med mer.

Den første norske offentlige pensjonskasse var Den norske enkekasse, opprettet i 1814. Pensjonskassen for statens tjenestemenn ble opprettet i 1873 og opphørte da Statens pensjonskasse ble opprettet i 1917. Den første behovsprøvde pensjonsordningen for hele befolkningen, alderstrygden, ble etablert i 1936. I 1959 ble behovsprøvingen i alderstrygden opphevet slik at alle innbyggere fikk rett til alderspensjon fra fylte 70 år. I 1967 ble folketrygden etablert. Folketrygdreformen innebar innføring av et offentlig tilleggspensjonssystem slik at pensjonen fra folketrygden nå kom til å bestå av en grunnpensjon som var lik for alle og en tilleggspensjon som sto i forhold til den pensjonsgivende inntekten i yrkesaktiv alder.

Pensjonsreformen i 2011

Den siste store pensjonsreformen i Norge trådte i kraft i 2011. Den innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere. I det nye opptjeningssystemet vil de bli en tettere sammenheng mellom lønnsinntekt gjennom hele livet og opptjente pensjonsrettigheter.

Rettigheter til alderspensjon opptjenes på basis av den årlige lønnsinntekten (og annen pensjonsgivende inntekt) opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Pensjonsopptjeningen starter ved fylte 13 år og kan i prinsippet fortsette frem til året vedkommende fyller 75 år. Mens det gamle pensjonssystemet tok sikte på å gi en bestemt årlig ytelse, tar opptjente pensjonsrettigheter i det nye systemet form av en «beholdning». Hvert opptjeningsår avsettes et beløp tilsvarende 18,1 prosent av den pensjonsgivende lønn på en individuell bokholderimessig pensjonskonto hos NAV. Den pensjonsbeholdningen, som på denne måten gradvis bygges opp gjennom livet, blir underveis forrentet i takt med lønnsveksten, og den blir omregnet til en løpende livslang ytelse når vedkommende starter uttaket av pensjon. Han/hun skal selv kunne bestemme hvor lenge man ønsker å stå i arbeid og når pensjonspengene skal tas ut i perioden mellom 62 og 75 år, og jo lenger man venter, jo høyere blir den løpende ytelsen. Systemet er innrettet slik at valget av uttakstidspunkt ikke skal påvirke størrelsen på de samlede forventede utbetalinger over livet. Det er den enkelte selv som må betale for sitt valg av uttakstidspunkt, og uttaket av pensjon kan fritt kombineres med arbeid uten avkortning i pensjonen.

Et viktig element i det nye pensjonssystemet er levealderjusteringen. Den innebærer at hvis den generelle levealderen øker (hvilket den normalt vil gjøre), vil de yngre årskullene få lavere pensjon. Dette kan de kompensere for ved å stå lengre i arbeid. Innføringen av levealderjustering innebærer at det fremover er pensjonistene, og ikke som før skattebetalerne, som bærer kostnadene ved økninger i levealderen. Levealdersjusteringen fører til store innsparinger på sikt og er det viktigste innstrammingstiltaket i pensjonsreformen sammen med en ny regel om underregulering av løpende pensjon med 0,75 prosentpoeng i forhold til lønnsveksten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg