peroksider

Hydrogenperoksid (H–O–O–H, H₂O₂) er nok det mest utbredte uorganiske peroksidet, og kan forårsake celleskade. Kroppen har imidlertid mange mekanismer for å beskytte seg mot slik skade, se antioksidanter. Hydrogenperoksid er også et mye brukt blekemiddel og til desinfeksjon. Perborater er også blant de mest kjente og brukte peroksidene.

I andre uorganiske peroksider kan oksygenatomene være negativt ladet og danner et anion med kjemisk formel O₂²⁻. Et eksempel på et uorganisk peroksid er bariumperoksid, som har kjemisk formel BaO₂.

Uorganiske peroksider kan også være uorganiske salter som krystalliserer med hydrogenperoksidmolekyler (H₂O₂) i stedet for vannmolekyler (H₂O). Et eksempel er natriumoksalatperhydrat (Na₂C₂O₄ • H₂O₂).

Organiske peroksider fremstilles ved å erstatte ett eller begge hydrogenatomene i hydrogenperoksid (H–O–O–H) med karbongrupper. Et beryktet eksempel er det ustabile triacetontriperhydrat (TATP), som er en niring av alternerende CH₃–C< grupper og –O–O–-grupper. Et vanlig peroksid i organisk syntese er 3-klorperbenzosyre (MCPBA) siden dette er relativt stabilt fast stoff og enklere å håndtere enn flytende peroksider.

Ved oksidasjon av fettsyrer (betaoksidasjon) dannes peroksider. Dobbeltbindinger i umettede fettsyrer brytes lett ved reaksjon med oksygen i luften (fettoksidasjon). Det skjer en oksidativ harskning når radikaler reagerer med oksygen og danner peroksider og hydrogenperoksider.

Sjansen for oksidasjon og harskning er større jo høyere innholdet av umettede fettsyrer i et fettstoff er. Prosessen påskyndes av lys, høy temperatur, oksygentilgang, lavt vanninnhold, katalysatorer som jern og kobber, enzymer og oksidasjonsprodukter. Prosessen reduseres av antioksidanter som vitamin C og vitamin E.

• kjemi
• oksider
• hydrogenperoksid
• perborater
• harskning