Plantevernmidler, kjemiske stoffer som virker drepende eller hemmende på mikroorganismer, skadedyr eller konkurrerende planteslag. De fleste kulturplanter kan bli utsatt for én eller flere snyltende organismer. Resultatet blir som regel at det utbyttet (avlingen) som kulturplantene kan gi, blir redusert. For å unngå dette kan man bruke plantevernmidler. Overgangen mellom plantevernmidler, soppdrepende midler (fungicider), ugressbekjempningsmidler og insektdrepende midler (insekticider) kan være uklar, men alle er giftstoffer, som skal brukes med forsiktighet.

Mattilsynet godkjenner plantevernmidler i Norge. Det stilles svært strenge krav til et plantevernmiddel før det blir godkjent, og når det er godkjent, kreves det en tydelig og entydig bruksanvisning. For noen plantevernmidler er det satt behandlingsfrister i forhold til høstingstidspunktet for plantekulturen. Det er ca. 200 godkjente plantevernmidler i Norge, og de representerer ca. 110 forskjellige kjemiske stoffer.

Plantevernmidlene deles inn i fareklasser, Xn, T, T+, etter sin giftighet der klasse T+ er meget giftig. Noen få plantevernmidler klassifiseres i fareklasse T+. Forgiftning med plantevernmidler i fareklasse T+ inntrer fort og kan være dødelig. Moderat eksponering av enkelte plantevernmidler mistenkes å kunne påvirke foster og svangerskap ugunstig, men man har trolig ikke full oversikt over langtidsvirkninger i form av reproduksjonsskade, fosterskade og kreftrisiko ved utstrakt bruk.

De som bruker plantevernmidler (hobbybruk unntatt), må ha gjennomgått et autorisasjonskurs. Fordi plantevernmidler kan gi forgiftninger ved bruk og for forbrukeren, må den som utfører bekjempningen, bruke nødvendig verneutstyr og følge regler om sprøytetid, både for å unngå å drepe nytteinsekter (f.eks. bier) og for at det ikke skal være rester av plantevernmidler i frukt eller grønnsaker når det kommer til forbrukeren. Plantevernmidler skal behandles som giftstoffer og oppbevares forsvarlig avlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Pakninger beregnet på å brukes av privatpersoner inneholder ofte så lave konsentrasjoner at helserisikoen ved riktig bruk er relativt liten, men det forutsettes likevel at bruksanvisningen følges, og at man ikke bruker høyere konsentrasjoner enn angitt. Stoffer som selges konsentrert for uttynning og sprøyting, er som regel meget giftige og forutsetter bruk av verneutstyr (hansker ved utblanding og verneklær med kullfiltermaske ved trykksprøyting). Flere plantevernmidler er svovelholdige og lukter kvalmt, eller er tilsatt illeluktende varselsstoffer slik at man tidlig skal bli klar over at eksponering kan forekomme.

Plantevern kan også drives ved hjelp av biologiske midler, som konkurrerende, men ikke-ødeleggende insekter eller spesielle planter som avgir luktstoffer. Dersom slike midler blir brukt i kombinasjon med de kjemiske midlene, snakker man om integrert plantevern.

Se også kolinesterasehemmere, pyretriner, organofosfater.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.