Plast, syntetisk materiale bygget opp av hydrokarbonforbindelser dannet ved raffinering av råolje og naturgass. Grunnelementene i ulike typer plast kalles monomerer. I en kjemisk reaksjon som styres bl.a. gjennom temperatur, trykk, lys og ulike tilsetningsstoffer (herdere, akseleratorer m.m,.) kobles monomerene sammen til meget store nettverks- eller kjedeformede molekyler (polymerer). Denne prosessen kalles polymerisering.

Typen av monomer og tilsetningsstoffer avgjør plastens egenskaper. Plastmonomerer kan være i fast form eller oppløst i løsemidler, som i seg selv kan inngå i prosessen (f.eks. styren som er både løsemiddel og monomer).

Det finnes et meget stort antall forskjellige plastforbindelser som gjennom innblanding av forskjellige tilsetningsstoffer eller ved kombinasjon av andre plasttyper (kopolymerer), får de egenskaper produsenten ønsker. Samme plasttype kan finnes under en rekke handelsnavn.

Plasttypene får ofte navn etter de monomerer som inngår i produksjonen, med forstavelsen poly-, f.eks. polyvinylklorid (PVC), men også etter det ferdige plastprodukt med innhold av alle tilsetningsstoffer, f.eks. PVC-plast, epoksyplast.

Bruksområdene for plaststoffer er nesten ubegrenset, og de finnes overalt i våre daglige omgivelser, f.eks. i malinger (latex-, akryl-, epoksy-, herdelakker), gulvbelegg (gulvlakker med isocyanat, PVC), skumplast, glassfiberarmert umettet polyester (GUP), innredninger, uknuselig glass og bildeler.

Flere plastmonomerer er brukt innen helsevesenet. De kan føre til helserisiko, vanligst er allergiske reaksjoner i hud og luftveier.

Eksempler er akrylatmonomerer for akrylplast brukt av tannleger i lysherdende tannfyllinger som erstatning for amalgam. De herdes med kraftig blått lys, og er i økende grad årsak til allergisk kontakteksem på hendene til tannleger som ikke tar de nødvendige forholdsregler for å hindre direkte hudkontakt med den uherdede monomer.

Cyanoakrylater er brukt i meget hurtig herdende lim som kan brukes til å lime sammen hud så vel som de fleste andre materialer. Metylmetakrylat brukes blant annet til kunstige negler, som bensement ved innsetting av benproteser, og av ortopediteknikere og tannteknikere til produksjon av proteser. Metylmetakrylatmonomer er et løsemiddel (se organiske løsemidler), lukter kraftig og er slimhinneirriterende i lav konsentrasjon. Innånding av slipestøv kan føre til yrkesastma som følge av frigjøring av monomer.

Andre plaststoffer er basert på epoksy, som medfører særlig risiko for kontaktallergi, og isocyanater, som kan gi luftveisallergi ved produksjon, samt akrylamid, som kan gi hud- og nerveskader. De ferdigherdede plastproduktene medfører normalt ingen helserisiko, i motsetning til monomerene i uherdet materiale.

Plast utgjør et betydelig forurensningsproblem, da de fleste plastforbindelser er meget holdbare og nedbrytes langsomt i naturen dersom det ikke tas spesielle hensyn ved produksjonen. Plast er energirikt, og flere plasttyper kan gjenvinnes for resirkulering. Forbrenning under spesielle forhold kan gjenvinne energien fra noen, mens ved andre kan forbrenning medføre forurensningsrisiko på grunn av utslipp av giftstoffer i forbrenningsgassene.

Helserisiko ved plast er vesentlig knyttet til produksjon, oppvarming og forbrenning, og skyldes vesentlig plastmonomerer (reaktive forbindelser), herdere og akseleratorer (reaktive forbindelser), myknere (enkelte avgis til matvarer), andre tilsetningsstoffer (som fargestoffer, brannhemmere, antioksidasjonsmidler) og giftige forbrennings- og spaltningsprodukter.

Helseskade kan opptre ved avdamping og hudkontakt med monomerer under produksjonen, men også ved innånding av forbrenningsgasser fra ferdige plastprodukter (inklusive tilsetningsstoffer) ved brann. Branngassene er ofte særlig giftige, og symptomer fra luftveiene kan opptre så sent som seks timer etter innånding av enkelte typer branngasser. Lokalirritasjon (øyne og luftveier) er vanlig, spesielt ved eksponering av branngasser i selv meget lave konsentrasjoner. Farlige branngasser kommer fra klorholdige forbindelser som PVC-plast, fra polyuretan, som kan avgi blåsyreforbindelser, eller fra epoksyplast, som avgir sterkt allergifremkallende og slimhinneirriterende gasser.

Noen få plaststoffer kan føre til allergi eller luftveisirritasjon ved bearbeidelse også etter produksjonen, f.eks. såkalt kjøttpakkerastma (ftalsyre-anhydrid-damper) ved sveising av myk plast (polyetylen eller PVC som inneholder ftalsyreanhydrid eller ftalater som dominerende mykner). Man mistenker også at ftalater i stoffer og leketøy kan gi astma og allergiproblemer blant barn. Astma kan også fremkalles av metylmetakrylat (inklusive slipestøv) og epoksykomponenter (inklusive slipestøv) og sliping på formaldehydholdige plasttyper. Enkelte epoksyplastprodukter som kan inneholde opptil 20 % uherdede monomerer etter herding ved romtemperatur, kan medføre allergirisiko også ved håndtering av ferdigprodukt (slipestøv og kontaktallergi).

Samtlige organiske forbindelser avgir CO og CO2 ved forbrenning, men andre gasser kan også dannes i tillegg, formaldehyd, acetaldehyd og akrolein er vanlige og slimhinneirriterende. Flere typer plast kan også kombineres til sammensatte forbindelser, kalt kopolymerer, der forbrenningsproduktene avspeiler sammensetningen av samtlige inngående enkeltstoffer

Plasttype Monomerer Viktigste helserisiko av monomer (i produksjon) Helserisiko, helsefarlige gassdannelser ved brenning
Epoksyplast (mange forskjellige) Epoksymonomer (bl.a. epiklorhydrin) bisfenol A Kontaktallergisk eksem, hormonhermer Luftveisirritasjon, astma
Formaldehydplast (karbamid-, fenol-, melamin-) Fenol, urinstoff, respektive melamin, formaldehyd Nyreskade, leverskade, slimhinneirritasjon, astma, kontaktallergi Astma
Kombinasjonspolymerer f.eks. akrylnitrilgummi (akrylnitril-butadien) Akrylnitril (vinylcyanid) butadien Skade på nervesystemet, cyanidforgiftning (kan tas opp gjennom huden), binyrer, lungeskade Dannelse av nitriler og blåsyregass, lungeskade
Polyakrylat (akrylplast) Polymetylmetakrylat (plexiglass) Akrylsyre, metakrylsyre, metylmetakrylsyre Luftveisirritasjon, allergi (Met)akrylsyre gir slimhinneirritasjon, spesielt i luftveiene
Polyakrylnitril (orlon) Akrylnitril (vinylcyanid) Skade på nervesystemet, cyanidforgiftning (kan tas opp gjennom huden), binyrer, lungeskade Dannelse av nitriler, ammoniakk og blåsyregass
Polyamid (bl.a. nylon) Bl.a. akrylamid Nerveskader Hydrogencyanidgass, nitrogenoksider
Polyester (umettet polyester) Estere, styren Løsemiddelskade Karbonmonoksidforgiftning
Polyetylen (polyeten) PE, flere typer: PET, PEL polypropylen Etylen, propylen Ubetydelig Slimhinneirritasjon, særlig ved dårlig oksygentilførsel
Polystyren (skumplast, isopor) Styren Løsemiddelskade Slimhinneirritasjon
Polytetrafluoretylen (PTFE), teflon Tetrafluoretylen Giftig monomer Polymerrøykfeber, kraftig influensalignende reaksjon
Polyuretanplast (hard, myk) herdelakker, skumplast m.m. Diisocyanater (TDI, MDI, HDI m.fl.) Astma, allergisk sensibilisering, lungeskader (hyperreaktivitet, kjemisk lungebetennelse) Astma, lungeskader. Cyanid- og isocyanat kan også gi hjerneskader

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.