pornografi

Avbildninger eller beskrivelser av nakenhet og samleier kan spores langt tilbake i historien, men bør ikke uten videre kalles pornografi, da mange av fremstillingene hadde religiøse formål.

Selv om «pornografi» er sammensatt av to greske ord, var begrepet ukjent i antikkens Hellas. Termen ble først anvendt i England og Frankrike på midten av 1700-tallet – dels om skrifter om prostitusjon som sosialhygienisk problem, dels om de «usømmelige» freskene og statuene som var avdekket i den romerske byen Pompeii.

Snart ble pornografi standardbetegnelsen på en økende strøm av bøker og grafiske trykk uten andre pretensjoner enn å virke lystige eller seksuelt stimulerende. Til klassikerne hører bøkene Fanny Hill (1748) og My Secret Life (1890), samt sjangeren «franske postkort».

Utbredelsen av pornografi fikk næring av viktoriansk dobbeltmoral og oppfinnelsen av fotografiet og senere filmen. Underveis tiltok bekymringen for materialets moralsk nedbrytende virkning, spesielt på unge, og mange land innførte forbud eller sensur.

Utviklingen etter andre verdenskrig står derimot i eksponeringens tegn: Stadig flere har kunnet se stadig mer. Magasinet Playboy gjorde fargebilder av hel- og halvnakne kvinner til akseptabel herrelektyre i 1950-årene. Detaljfokuserte fotoserier av samleier dukket opp i det svenske bladet Private i 1965.

Danmark og Sverige legaliserte pornografi i henholdsvis 1969 og 1971 og ble storeksportører på verdensbasis. USA overtok lederrollen etter at den hardpornografiske spillefilmen Deep Throat (1972) gjorde sterke, eksplisitte sexscener stuerene over natten. I de følgende årene tilhørte pornofilmen en liberal kulturell hovedstrøm, men økt motstand fra både konservativt og feministisk hold drev sjangeren tilbake til undergrunnen.

En ny tidsregning ble innført med videokassetten, som radikalt forenklet produksjonen og distribusjonen. Interesserte kunne nå se pornofilm privat i sitt eget hjem, og til og med lage sine egne filmer («amatørporno»). Det vokste frem et enormt, uoversiktlig videomarked av enhver grovhet og kvalitet, for enhver legning og fetisj.

I dag er pornofilmbransjen en multimilliard-industri, og sprenger stadig nye teknologiske grenser. Pornoindustrien har drevet frem utviklingen av betal-TV, internett og mobiltjenester, VR, streaming og video on demand. Pornoindustrien har også bidratt med betydelige inntekter til tredjepartsaktører innenfor data-, tele- og kommunikasjonsindustrien.

Disse forandringene har gjort dagens barn og unge atskillig mer utsatt for pornografiens farer og fristelser enn tidligere generasjoner. De møter også langt flere mykpornografiske elementer i populærkulturen for øvrig (popvideoer, klesmote, reklame).

Men til tross for at pornografi er utbredt, er pornobruk fortsatt en temmelig skam- og tabubelagt aktivitet.

Pornografi i betydningen fremstilling ment for å vekke seksuell opphisselse kan betraktes som en forlengelse eller manifestasjon av menneskelig seksualitet, som omfatter kjønnsliv, forplantning, tiltrekning og lyst. Men mens seksualiteten preger personligheten og er en integrert del av menneskets natur, er pornografi en ekstern representasjon av seksuelle fantasier og lyster.

Pornografi kan tilby et rom for utforskning av seksualitet, særlig for når seksualopplysning er begrenset eller tabubelagt. Det er likevel ikke klart på hvilken måte seksuell atferd blir påvirket negativt av pornografi. Det er uansett viktig å anerkjenne at pornografi ikke alltid reflekterer realistiske eller sunne seksuelle forhold.

Nyere undersøkelser fra Norge indikerer at en økende andel unge mennesker bruker pornografisk innhold. Unges oppfatning av porno er kompleks, med en blanding av positive og negative reaksjoner. Flere unge rapporterer å finne aspekter av pornografien problematisk. Stadig yngre personer rapporterer at de konsumerer porno, som sammenfaller med at det har vært en merkbar økning i tilfeller av seksuell vold blant unge. Dette får forskere til å stille spørsmål om det kan være en sammenheng.

Pornografi kan trolig påvirke samfunnets normer og holdninger til seksualitet, ved å forsterke visse seksuelle atferder og idealer. I noen tilfeller kan dette føre til urealistiske forventninger til seksuelle relasjoner og forvrengte kroppsbilder.

Dagens pornobestemmelse (straffeloven § 317) er en modernisering av det tidligere forbudet mot spredning av utuktige skrifter og bilder som krenket den rådende seksualmoral (sedeligheten). Paragrafen er en såkalt rettslig standard – en flytende norm som endres med samfunnsforholdene.

Domstolen skal avgjøre om en konkret sex-skildring støter an mot moraloppfatningen eller tålegrensen til folk flest, her og nå. I 1950-årene ble nakenbilder som i dag kunne stått i ukeblader, erklært utuktige. Siden rettssakene mot Agnar Mykles Sangen om den røde rubin (1958), Henry Millers Sexus (1959) og Jens Bjørneboes Uten en tråd (1967) har påtalemyndigheten mistet interessen for skriftlige seksualskildringer og generelt blitt mer tilbakeholdne i takt med liberaliseringen av befolkningens syn på pornografi.

I 1980- og 1990-årene ble det like fullt avsagt enkelte dommer for utleie av videoer eller salg av blader preget av «særlig fremhevelse av kjønnsorganenes aktivitet» eller «sædavgang over ansikt og kropper».

I desember 2005 avsa Høyesterett en dom om tolkning av begrepet «støtende» i pornografibestemmelsen i straffeloven daværende § 204, nåværende § 317 (Rt. 2005 s. 1628). Denne dommen førte til at «hard» pornografi ble tillatt i magasiner/stillbilder. Bakgrunnen for saken var utgivelse av en utgave av Aktuell Rapport kalt Frie Aktuell Rapport. Redaktøren ønsket gjennom rettspraksis å få fastslått hvor grensen for pornografi etter straffelovens bestemmelser gikk, og valgte ut fra dette innholdet i magasinet. Magasinet ble delt ut til alle stortingsrepresentanter og bladets abonnenter. Resten av opplaget ble delt ut på gaten. Etter en anmeldelse ble redaktøren ilagt et forelegg av politiet, som han nektet å vedta. Redaktøren ble frikjent i tingretten og lagmannsretten. Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som kom til det samme resultat som lagmannsretten. Høyesterett kom til at terskelen for det som kunne anses støtende ikke var overskredet, og dermed ikke straffbart. Dette fikk også konsekvenser for vurdering av erotiske filmer eller sexfilmer, såkalt «hardporno», for omsetning i Norge. Etter et vedtak i Klagenemnda for film og videogram 12. mars 2006 der et forbudsvedtak om registrering av tre filmer med «hard» pornografi for omsetning i næring ble omgjort, førte dette til at hardpornografiske filmer ble tillatt for omsetning i Norge. Nemnda viste bl.a. til nevnte dom i Høyesterett.

I dag er det ingen registreringsordning for omsetning av videogram, og hardpornografiske filmer som ikke strider mot de skjerpende vilkårene i § 317, kan lovlig omsettes og vises i Norge på videogram (Blu-ray/DVD) og audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Det er lovpålagt etter lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. (bildeprogramloven), at slike filmer skal ha aldersgrense 18 år.

Betal-TV-kanaler som sender erotisk film til norske abonnenter, er derimot pålagt å bruke sladd, men dette gjelder kun lineære sendinger og ikke Video on demand. Dette henger sammen med at etter gjeldende norsk regelverk er det strengere regler for såkalt «alvorlig skadelig innhold» i fjernsyn enn i audiovisuelle bestillingstjenester (Video on demand). Kjønnslige skildringer som er i strid med de skjerpende vilkårene i straffeloven § 317, er definert som pornografi og dermed forbudt. § 317 slår fast at man kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, dersom man:

a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, b) innfører pornografi med sikte på utbredelse, c) overlater pornografi til personer under 18 år, eller d) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

Helt siden pornografi ble allment tilgjengelig, har den vært gjenstand for kritikk og debatt. Særlig har denne kritikken vært stilt fra et religiøst grunnlag.

Siden slutten av 1970-årene har radikale feminister spilt en fremtredende rolle i pornodebatten og fått atskillig gehør hos politikere og den vanlige borger for sine argumenter. Typiske argumenter har da vært at pornografi formidler et fornedrende kvinnesyn, at pornobransjen tvinger og utnytter kvinner som deltar, og at «porno er teori, voldtekt er praksis».

Mange fremhever imidlertid at pornografi er mangfoldig, foranderlig og ikke minst flertydig. Også feminister er sterkt splittet i synet på porno, og en jevnt økende aksept og interesse for sexfilmer og -bøker blant vanlige kvinner gjør argumentet om sjangerens iboende kvinnefiendtlighet problematisk. Kritikken tar dessuten ikke hensyn til den homoseksuelle pornografien, som kanskje utgjør så mye som en tredjedel av pornovideomarkedet.

I land der pornografi er totalforbudt, er kvinnen oftest klart underordnet mannen, mens likestillingen er kommet lengre i mange pornoliberale land.

Det later likevel til å herske bred enighet om følgende: Bruk av barn, dyr, vold og tvang i pornografi er uakseptabelt. Barn bør i størst mulig grad skjermes mot pornografi. Også voksne skal slippe å bli ufrivillig eksponert for grov pornografi.

• erotikk
• seksualitet
• sex

• Berggrav, Silje. Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno, 2020
• Cornell, Drucilla, red.: Feminism and pornography, 2000, isbn 0-19-878250-0
• Dines, Gail m.fl.: Pornography : the production and consumption of inequality, 1998
• Frøyland mfl. Vold og overgrep mot barn og unge, 2023, Nova.
• McNair, Brian: Mediated sex : pornography and postmodern culture, 1996
• O'Toole, Laurence: Pornocopia : porn, sex, technology and desire, 1998
• Rolness, Kjetil: Sex, løgn og videofilm : et usladdet oppgjør med mytene om porno, 2003
• Strossen, Nadine: Defending pornography : free speech, sex, and the fight for women's rights, 1995
• Synnevåg, Marit: Pornografi, 2002
• Williams, Linda: Hard core : power, pleasure, and the "frenzy of the visible", 1999