Positron er en elementærpartikkel med like stor masse som elektronet og med like stor positiv ladning som elektronet har negativ ladning. Det har altså én positiv elementærladning. Positronet kalles også positivt elektron.

Faktaboks

Uttale
positrˈon

Positronets eksistens ble postulert av Paul Dirac i 1930 og eksperimentelt påvist av Carl David Anderson i 1932. Ifølge Diracs teori kan et positron betraktes som et manglende elektron i en negativ energitilstand, et elektronhull. Et slikt «hull» tolkes som et positron (se hullteori). Prosessen hvor det samtidig dannes et elektron og et positron, kalles pardannelse. Den omvendte prosessen, hvor elektronet og positronet støter sammen og forsvinner, kalles annihilasjon.

Positronet er antipartikkel til elektronet. Det er karakteristisk for partikkel og antipartikkel at de bare kan oppstå og gå til grunne parvis, slik at antall partikler minus antall antipartikler alltid vil være konstant. At elektronet kalles partikkel og positronet for antipartikkel er en konvensjon som skyldes at det i vanlig materie, slik vi kjenner den, er et overskudd av elektroner, og at positronet derfor bare vil eksistere i korte tidsrom, sjøl om det i likhet med elektronet er en stabil partikkel.

Positronet dannes foruten ved pardannelse også ved radioaktiv desintegrasjon (henfall) av atomkjerner+-aktivitet) og ved desintegrasjon av andre elementærpartikler. Levetida før annihilasjon avhenger av elektrontettheten i stoffet. I fast stoff er levetida av størrelsesorden 10–10 sekunder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg