Proteasom, proteosom, store komplekser i cellen som bryter ned proteiner.

Organismen har flere mekanismer for å bryte ned proteiner. Det at proteinene "kappes opp" i mindre biter kalles proteolyse. Denne prosessen skjer ved hydrolyse, det vil si tilsetting av vannmolekyler, slik at peptidbindingene mellom aminosyrene kuttes.

Enzymene som er ansvarlige for proteolyse, kalles proteaser. Proteiner som befinner seg i cytosol eller i cellekjernen, brytes for det meste ned i proteasomet. Dette kan være proteiner som er feilfoldet, skadet eller som skal brytes ned i forbindelse med regulert omsetting og kontroll av konsentrasjoner.

Proteasomene er store komplekser av proteaser inne i cellens cytosol eller i kjernen. De er sylinderformede med de aktive setene av ulike proteaser vendende inn mot hulrommet i sylinderen, nærmest lik en kjøttkvern. Proteinene som skal brytes ned, må derfor først føres inn i dette hulrommet før de kappes opp i biter. Dette forhindrer at andre proteiner enn de som er ført inn i proteasomet, blir brutt ned. Som hovedregel må proteinene som skal brytes ned, først merkes med kjeder av et lite protein, kalt ubikvitin, som bindes kovalent til sidekjeder av aminosyren lysin i proteinene. Ubikvitinkjedene fanges opp av proteasomet og kappes av proteinet idet proteinet føres inn i protasomets hulrom for oppkutting. Noen av peptidbitene som frigjøres fra proteasomet, pumpes deretter ved hjelp av spesielle transportproteiner gjennom membranen i endoplasmatisk retikulum. Der bindes peptidene til HLA-molekyler som frakter dem med seg til overflaten og presenterer peptidene for immunsystemet. Øvrige peptider kappes videre opp til frie aminosyrer, som kan brukes på nytt til proteinsyntese.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.