Prøve som måler alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluft. Luften i lungeblærene (alveolene) vil oppnå tilnærmet likevekt med blodet med hensyn til alkoholkonsentrasjon. På grunn av alkoholens fysikalsk-kjemiske fordeling mellom væske og gass innebærer dette at konsentrasjonen i alveolluften er ca. 2300 ganger lavere enn blodkonsentrasjonen. Ved å måle alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften ved instrumenter som bl.a. benytter infrarød spektrofotometri, kan man således få et indirekte mål på konsentrasjonen av alkohol i blodet. Dette blir likevel ikke et helt nøyaktig mål fordi en rekke forhold vil påvirke forholdstallet mellom alkoholkonsentrasjonen i blodet og alkoholkonsentrasjonen i luften som pustes ut. Således vil f.eks. kroppstemperatur og pustemåte kunne gi betydelige endringer i forholdstallet.

Pusteprøver med alkoholmåling brukes eksempelvis i forskningssammenheng, til kontroll i arbeidslivet og av politiet for å få et grovt mål på alkoholkonsentrasjonen i blodet og dermed påvirkningsgraden. I flere land (Norge siden 1996) er det juridiske grenser for alkoholpåvirkning i forbindelse med promillekjøring knyttet til alkoholkonsentrasjoner i luften. Luftalkoholkonsentrasjonen må da måles med stor nøyaktighet i spesielle instrumenter. Ved politikamre som ikke har slike instrumenter, og for personer som ikke greier å gjennomføre slike pustetester, benyttes blodprøver til alkoholmåling. Dette gjelder også for alkoholkonsentrasjonsbestemmelser til andre juridiske formål.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.