Prøve som måler alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluft. Luften i lungeblærene (alveolene) vil oppnå tilnærmet likevekt med blodet med hensyn til alkoholkonsentrasjon. På grunn av alkoholens fysikalsk-kjemiske fordeling mellom væske og gass innebærer dette at konsentrasjonen i alveolluften er ca. 2300 ganger lavere enn blodkonsentrasjonen. Ved å måle alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften ved instrumenter som bl.a. benytter infrarød spektrofotometri, kan man således få et indirekte mål på konsentrasjonen av alkohol i blodet. Dette blir likevel ikke et helt nøyaktig mål fordi en rekke forhold vil påvirke forholdstallet mellom alkoholkonsentrasjonen i blodet og alkoholkonsentrasjonen i luften som pustes ut. Således vil f.eks. kroppstemperatur og pustemåte kunne gi betydelige endringer i forholdstallet.

Pusteprøver med alkoholmåling brukes eksempelvis i forskningssammenheng, til kontroll i arbeidslivet og av politiet for å få et grovt mål på alkoholkonsentrasjonen i blodet og dermed påvirkningsgraden. I flere land (Norge siden 1996) er det juridiske grenser for alkoholpåvirkning i forbindelse med promillekjøring knyttet til alkoholkonsentrasjoner i luften. Luftalkoholkonsentrasjonen må da måles med stor nøyaktighet i spesielle instrumenter. Ved politikamre som ikke har slike instrumenter, og for personer som ikke greier å gjennomføre slike pustetester, benyttes blodprøver til alkoholmåling. Dette gjelder også for alkoholkonsentrasjonsbestemmelser til andre juridiske formål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.