Radikal er i kjemi et molekyl hvor ikke alle bindingene er i bruk, der det finnes ett enkelt elektron istedenfor ei binding. Molekylet er dermed ikke lada (det vil si at det ikke er et ion), men det er svært reaktivt, siden atomet bare har sju elektroner i ytterste elektronskall.
Begrepet «frie radikaler» er i dag unødvendig, da ordet radikal utelukkende brukes på denne måten.
Radikaler er svært reaktive. Deres levetid er derfor kort, noen ganger ned til mikrosekunder. De kan reagere med normale molekyler, slik at det dannes nye radikaler. På denne måten kan en kjedereaksjon settes i gang (friradikal-polymerisasjon).
Eksempel på en kjemisk radikalreaksjon: Halogenmolekyler spaltes av sterkt lys til to like radikaler:
Cl–Cl → 2 Cl•
Disse kan slå seg sammen igjen til et molekyl, men kommer de bort fra hverandre og inntil et molekyl, vil de reagere med dette:
Cl• + H–CH3 → Cl–H + •CH3 som reagerer videre med nytt klormolekyl:
•CH3 + Cl–Cl → Cl–CH3 + Cl•, som så reagerer med en ny H–CH3, og så videre, på nytt og på nytt, tusenvis av ganger.
Reaksjonen stopper opp etterhvert, når to radikaler tilfeldig møtes og danner et stabilt molekyl sammen, for eksempel
• Cl + •CH3 → Cl–CH3.
Tilsvarende reaksjon eksisterer også for brom (Br2). Reaksjonen går dårlig med jod (I2), og går så godt at reaksjonen er eksplosjonsfarlig med fluor (F2).
(Frie) radikaler dannes naturlig i kroppen. I kroppen finnes også antioksidanter som har til oppgave å kontrollere mengden av dem og beskytte mot uønska virkninger.
På 1800-tallet var et radikal en hvilken som helst gruppe atomer, som for eksempel en metylgruppe eller en karboksylgruppe. I dag kalles en slik gruppe en funksjonell gruppe eller en substituent når den er en del av et molekyl.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.