Radium, radioaktivt (se radioaktivitet), sølvhvitt, metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ra; isolert 1898 av Pierre og Marie Curie. Radium dannes via mellomtrinn fra 238U (uran-238) og omdannes selv via mellomtrinn til bly. Den mest stabile radioisotopen (radioaktive formen av grunnstoffet) har en halveringstid på ca. 1620 år, dvs. at halvparten av atomene i stoffet omdannes i løpet av dette tidsrommet. Det første nedbrytningsproduktet er den radioaktive gassen radon, som har en halveringstid på ca. 3,8 døgn. Radium og dets datterprodukter sender ut en intens gammastråling, noe som har hatt stor betydning i medisinen, særlig i kreftbehandlingen. Radium er ikke lenger i bruk ved norske sykehus.

Radium er både på grunn av sin radioaktivitet og sine kjemiske egenskaper et helsefarlig grunnstoff. Det tas opp i skjelettet og kan forårsake celledød og kreft. Stoffet påvirker benmargen og kan forårsake flere blodsykdommer. Radium spaltes til radongass og utåndes gjennom lungene. Se også strålebehandling.

Foreslå endring

Kommentarer

28. februar 2011 skrev Jorolf Alstad

Med referanse til National Nuclear Data Center (nndc), Brookhaven National Laboratory, er dagens verson (Feb.4, 2011)av halveringstiden til Ra-226: T1/2 = (1600 +-7 år.

Angitt med to sifre er radons halveringstid 3,8 døgn (ikke ca.),

(gjeldende verdi er 3,8235 døgn).

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.