Randomisert klinisk forsøk, undersøkelse hvor pasientene tildeles en bestemt behandling ut fra tilfeldighet, oftest ved hjelp av en datamaskingenerert fordelingsnøkkel.

Randomiseringsprosessen er sentral for såkalte eksperimentelle forsøk, og ansees viktig for at man skal kunne få et mest mulig representativt og sant (gyldig) bilde av hva en behandling kan gi av resultater, i forhold til annen behandling, hos en gruppe personer som har de kjennetegn som inklusjonskriteriene for undersøkelsen har fastsatt. Undersøkelser hvor man sammenligner to gruppers respons på behandling, men hvor fordelingen til behandlings- og kontrollgruppe ikke er tilfeldig, kalles kvasi-eksperimentelle.

Hvis behandlingen består av medikamenter, vil randomiserte forsøk også være «blindet» i den betydning at verken lege eller forsøksperson vet hvilken aktiv substans forsøkspersonen får blant de substanser som brukes i undersøkelsen (randomiserte dobbelt-blinde kliniske forsøk, se dobbelt-blind-teknikk). Hvis det bare er forsøkspersonen som er ukjent med dette, kalles undersøkelsen single-blind.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.