Rase, undergruppe av en art. De individer som tilhører undergruppen, har biologiske karakteristika som skiller dem fra andre undergrupper. Basis for den biologiske variasjonen mellom raser er forskjeller mellom undergruppene i hyppighet av forskjellige arveanlegg. Raser oppstår på grunn av en viss grad av forplantningsmessig isolasjon gjennom generasjoner, oftest forårsaket av geografiske forhold. Det er imidlertid ingen biologisk hindring for at individer av to forskjellige raser kan få avkom sammen. I dyreeksperimenter kan man i prinsippet utvikle raser ved planlagte krysningsforsøk.

Hos flere dyrearter er det svært uttalte raseforskjeller når det gjelder lett iakttagbare egenskaper, f.eks. kroppsstørrelse (jfr. forskjeller mellom visse hunderaser).

Også den biologiske variasjonen mellom individer innenfor en rase har forskjeller i fordelingen av arveanlegg som sin basis. Det er vist at av den totale mengde genetisk variasjon hos mennesket er det bare en liten del som skyldes forskjellig «rasemessig» tilhørighet. Langt den største delen av variasjonen representerer forskjeller mellom individer innenfor de enkelte «raser». Det kan med en viss rett hevdes at den genetiske variasjonen innen en gitt «rase» vanligvis er større enn de genetiske forskjellene mellom «raser».

Det finnes ingen fast regel for hvor sterkt en undergruppe av en art bør skille seg fra andre undergrupper for at det skal være berettiget å anse den som en egen rase. Det er i første rekke særlig lett observerbare karakteristika (f.eks. hudfarge hos mennesket) som har ført til at undergrupper av en art er blitt betraktet som egne raser. Dagens genetikere finner det ikke lenger formålstjenlig å benytte begrepet rase når det gjelder mennesket.

Se også raseblanding.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.