Dominante og recessive arveanlegg
En enkel oversikt som viser forskjellene på dominante og recessive arveanlegg. Siste rad gir eksempler på egenskaper hos mennesket som viser dominant og recessiv arv. Ved de recessive egenskapene må to genutgaver til for at egenskapen skal komme til uttrykk i et individ.
Dominante og recessive arveanlegg
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Egenskapene som Gregor Mendel studerte hos ertebplanter. Resultatene ga grunnlaget han trengte for å formulere Mendels først og andre arvelov.
De syv karakterene Mendel studerte hos erteblomster: Form og farge på ertene, fargen på blomstene, form og farge på ertebelgene, plasseringen av blomstene, og plantenes høyde.

I genetikken beskriver ordet recessiv at noen egenskaper må vike for – eller bli overskygget av – andre egenskaper. Dette kalles recessiv arv. Recessive arveanlegg gir kun utslag dersom begge genutgaver (alleler) – det vil si både det som arves fra mor og det som arves fra far – er til stede i individet.

Faktaboks

Uttale
rˈecessiv
Etymologi
av latin recedere, ‘vike, trekke seg tilbake’

Motstykket er dominante arveanlegg, der det er tilstrekkelig at arveanlegget kun er til stede i ett av kromosomene i kromosomparet – enten det fra mor eller det fra far – for at de skal komme til uttrykk. Det betyr at recessive arveanlegg (gener) ikke gir utslag når det tilsvarende dominante anlegget er til stede.

Et eksempel er at arveanlegget for blå øyne er recessivt. Har man ett arveanlegg for brune øyne og ett for blå, vil man få brune øyne. For å få blå øyne må man ha begge arveanleggene for blå øyne – både fra mor og fra far.

Recessive egenskaper er altså egenskaper som kun kommer til uttrykk når genotypen er homozygot.

Mendels erteplanter

Det var den østerrikske munken og vitenskapsmannen Gregor Mendel (1822–1884) med sine erteplanter som definerte recessiv og dominant første gang. Han krysset planter med ulike egenskaper for så å observere hvordan egenskapene så ut i neste generasjon. For eksempel krysset han erteplanter som hadde gule erter med planter som hadde grønne erter, og avkommet hadde kun gule erter. Den grønne egenskapen skyldtes et recessivt arveanlegg, mens den gule egenskapen skyldtes et dominant arveanlegg, og derfor hadde avkommet kun gule erter.

En annen egenskap Mendel studerte var overflaten til frøene (ertene) – noen var runde, mens andre var skrukkete. I krysningsforsøkene viste det seg at skrukkete overflate var en recessiv egenskap, mens rund overflate var dominant. Senere har man brukt molekylære metoder til å analysere ertene og funnet ut at genet for runde frø inneholder informasjon til å lage et enzym som produserer en spesiell form for stivelse (amylopektin). Denne stivelsen holder overflaten på frøene jevn når de tørker. De skrukkete frøene har en mutasjon (en endring i genet) som gjør at enzymet ikke lages, og dermed holdes heller ikke overflaten jevn når frøene tørker. Allikevel, dersom kun det ene arveanlegget (allelet) har mutasjonen, mens det andre ikke, er det tilstrekkelig for å få runde erter. Det er grunnen til at rund er en dominant egenskap, mens skrukkete er en recessiv egenskap hos disse erteplantene.

Autosomale recessive sykdommer

En del sykdommer hos mennesket har såkalt autosomal recessiv arvegang. Det betyr at det genet som forårsaker sykdommen ligger på et kromosom som ikke er et kjønnskromosom (alle kromosomer bortsett fra kjønnskromosomene er autosomale kromosomer), og for å få sykdommen trengs det to utgaver av det muterte genet. Det betyr at dersom en person har ett allel som er friskt vil personen ikke syk fordi den friske genutgaven dominerer over den muterte genutgaven. Sykdommen oppstår kun når personen har to alleler med mutasjon. Eksempler på sykdommer med autosomal recessiv arvegang er cystisk fibrose og sigdcelleanemi.

Motstykket er autosomal dominant arvegang hvor det kun trengs en utgave av det muterte allelet for å bli syk.

X- og Z-bundet arv

Gener som ligger på X-kromosomet er såkalt X-bundet. Hos mennesker og andre pattedyr betyr det at for de fleste gener som ligger på X-kromosomet vil hanner kun ha én utgave av genet. Grunnen er at det andre kjønnskromosomet i hanner er Y, og det har veldig få gener. Dersom en mann arver et sykdomsgen som ligger på X, vil vedkommende bli syk selv om han kun har én utgave av dette genet.

Dette kalles gjerne X-bundet recessiv arv fordi hunner ikke vil få sykdommen når de kun har én utgave av genet. Årsaken er at hunner har to X-kromosomer, og den friske genutgaven på det andre X-kromosomet vil dominere over den syke genutgaven slik at individet er friskt. Hunner vil da være bærer av et sykdomsgen, men ikke være syk selv. Et kjent eksempel på dette er sykdommen blødersykdom.

I fugler og en del insekter er forholdet motsatt. Hos disse vil hanner ha to like kjønnskromosomer, mens hunner har to ulike. Istedenfor å kalle dem X og Y, brukes henholdsvis Z og W. Hanner er ZZ og hunner ZW. Gener som ligger på Z-kromosomet vil derfor ha Z-bundet recessiv arv i hunner, tilsvarende slik det er for hanner hos pattedyr med X-bundet recessiv arv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg