Rusmiddelavhengighet, tilstand der det er utviklet et avhengighetsforhold i bruken av rusmidler.

Rusmiddelavhengighet kan oppstå ved gjentatte inntak av rusmidler over (lang) tid. Det kan foreligge en familiær disposisjon. Psykisk sykdom synes å øke sjansen for rusmiddelavhengighet, men i prinsippet kan alle som bruker rusmidler over lengre tidsrom, utvikle avhengighet. Mekanismene bak utviklingen er ikke klarlagte. Moderne teorier har vektlagt rusmidlenes evne til å indusere langvarige endringer i funksjonen til visse hjerneområder (mesolimbiske strukturer, amygdala, hippocampus og frontallappen).

Tilstanden har ikke helt klare diagnostiske kriterier, men det er mulig å plassere den i diagnosesystemer som for eksempel DSM-IV. Intensiteten av avhengighetsfølelsen varierer betydelig både mellom personer og hos samme person over tid.

Karakteristisk for rusmiddelavhengighet er tilbakevendende, tvangsmessig ønske om å innta rusmidler, dårlig kontroll over avslutningen og mengden inntatt i de enkelte situasjonene, bruk av mye tid og innsats på anskaffelse, oppbevaring og inntak av rusmidler, tap av andre livsinteresser og vansker med å komme ut av et uheldig bruksmønster til tross for at det skader, og man ønsker å slutte. Tilstanden er ofte kjennetegnet av avhengighet overfor flere forskjellige rusmidler på samme tid. Helsemessig og sosialt forfall, samt eventuell kriminalitet, kan følge avhengigheten, men ikke i ethvert tilfelle. Det er heller ikke slik at rusmiddelavhengighet nødvendigvis vil resultere i toleranseutvikling og fysiske abstinensplager (se abstinens) når tilførselen av rusmidler avbrytes. Slike plager kan komme etter inntak av alkohol, opiater, opioider, barbiturater og benzodiazepiner, men behøver ikke å gjøre det. Abstinensplager kan opptre uten at tilstanden kan karakteriseres som rusmiddelavhengighet. Den såkalte fysiske avhengigheten, karakterisert ved abstinensplager, settes derfor ikke lenger som et sentralt kriterium i diagnostiseringen, men abstinensplager vil naturlig nok gjøre det vanskeligere å komme ut av rusmiddelavhengighet.

Det finnes ingen etablert behandlingsstrategi. Den behandlingen som gjennomføres, spenner fra behandling basert på psykodynamiske metoder, via rådgivning til bruk av legemidler, legemiddelassistert rehabilitering og behandling. Behandlingsresultatene er usikre på lang sikt.

Diagnostiske kriterier etter DSM-IV for avhengighet av rusmidler:

Rusmiddelbruk som medfører, eller ledsages av tre eller flere følgende forhold innen en 12-måneders periode:

  1. Toleranse, det vil si: a) økt inntak for å oppnå tilsiktet virkning b) mindre virkning av inntak av en gitt rusmiddelmengde.
  2. Abstinensplager, eventuelt bruk av rusmidler eller medikamenter for å unngå abstinensplager.
  3. Hyppig bruk av rusmidler i større mengder og over lengre tidsrom enn planlagt.
  4. Vedvarende, forgjeves ønsker om eller anstrengelser for å redusere eller kontrollere rusmiddelbruken.
  5. Bruk av mye tid til å anskaffe og bruke rusmiddel, samt til å komme seg etter rusen.
  6. Viktige sosiale og yrkesmessige aktiviteter samt fritidssysler ofres eller reduseres på grunn av rusmiddelbruk eller konsekvenser av denne.
  7. Fortsatt jevnlig rusmiddelbruk til tross for at man vet om vedvarende eller tilbakevendende fysiske og psykiske problemer knyttet til bruken av rusmiddelet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.