Rusmiddelavhengighet er rusmiddelbruk som gjentas gang på gang på tross av negative erfaringer og sanksjoner. Den rusmiddelavhengige handler gjentatte ganger i strid med sitt eget beste når alt tas i betraktning, er klar over dette og har et ønske om å slutte eller redusere, men får det ikke til. Det er flere endringer i nervesystemet som anses viktige for forståelsen av både såkalt fysisk og psykisk avhengighet.
- Les mer om avhengighet
Den nevrobiologiske forståelsen av rusmiddelavhengighet legger hovedvekten på at gjentatt rusmiddelbruk avler nevrobiologiske endringer av langvarig karakter i hjernen. Disse endringene omfatter områder i hjernen som leder til valg av en atferd med opprettholdt rusmiddelbruk. Disse endringene som ligger til grunn for intensivert rusmiddelbruk, vil svekkes og kunne forsvinne, dersom rusmiddelbruken avsluttes og ikke gjenopptas over et lengre tidsrom.
Rusmiddelavhengighet er preget av handlingsmønster som det ofte er vanskelig å gi noen rasjonell forklaring på. Dette handlingsmønsteret anses å være knyttet til nevrobiologiske endringer i hjernen. Det sentrale i nevrobiologiske forklaringsmodeller av rusmiddelavhengighet er at hjernen endres slik at det blir lettere å velge ny bruk, framfor å velge bort rusmiddelbruk. Disse endringene i hjernen kan skje lettere hos noen på grunn av arvelig disposisjon, hendelser tidligere i livet, samt psykososiale levekår, men vil antagelig kunne inntreffe hos alle så sant rusmidler brukes hyppig og på en måte som gir betydelig rusvirkning når de brukes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.