Rygg, kroppens bakflate mellom nakken og hoftekammen. Den deles i to like deler av ryggsøylen.

Ryggmusklene er delvis lange, delvis korte, delvis flate muskler og ligger lagvis over hverandre i overflatiske og dypere lag. De overflatiske lagene har hovedsakelig tversgående eller skrå fiberretning og er derfor ikke egentlig ryggmuskler, men skuldermuskler; de forbinder ryggsøylen med skulderbuen og forårsaker bevegelser i den. De dype musklene går skrått og vertikalt og har betydning for ribbenas og hodets bevegelser i forhold til ryggsøylen.

De lange ryggmusklene får sin nervetilførsel (innerveres) stort sett av spinal- og interkostalnervene og deles inn i tre lag:

Ytterst og øverst er den vifteformede kappemuskelen (musculus trapezius) som går med en bred seneplate ut fra hals- og brystvirvlenes ryggtagger til skulderkammen (spina scapulae, se skulderblad) og de laterale delene av kragebenet og skulderhøyden (acromion). Muskelen kan trekke skulderbladet opp, ned og bakover, og den får sin nerveforsyning fra nervus accessorius og plexus cervicalis. Nedenfor kappemuskelen ligger den bredeste ryggmuskelen (musculus latissimus dorsi). Den går ut fra ryggtaggene på de nederste brystvirvlene og samtlige lendevirvler, samt hoftekammen, hvor den har en bred aponeurose, og opp mellom armen og kroppen til forsiden av overarmsbenet (crista tuberculi minoris humeri). Muskelen trekker armen bakover og dreier den innover. Nerveforsyning: nervus thoracodorsalis.

Under kappe- og den bredeste ryggmuskelen går den store og lille rombemuskelen (musculus rhomboideus major og musculus rhomboideus minor) fra ryggtaggene mellom 6. hals- og 4. brystvirvel, og ut til den mediale (indre) kanten av skulderbladet. Begge trekker skulderbladet inn og opp, og innerveres av nervus dorsalis scapulae.

Like over og parallelt med den lille rombemuskelen ligger skulderbladløfteren (musculus levator scapulae); den går mellom ryggtaggene til 1.–4. halsvirvel og øvre, mediale hjørne av skulderbladet. Som navnet sier løfter muskelen skulderbladet oppover; nerveforsyningen er nervus dorsalis scapulae.

Det innerste laget består av de to bakre sagmusklene (musculus serratus posterior superior og musculus serratus posterior inferior) som går fra ryggtaggene til henholdsvis 6. hals- til 2. brystvirvel, og 11. bryst- til 2. lendevirvel. Begge musklene fester seg på ribbena, den øverste går skrått nedover, den nederste skrått oppover, og de deltar dermed i brystkasens respirasjonsbevegelser. Innervasjon: nervus thoracicus longus. Like under den øverste går det to muskler opp til hodet, musculus semispinalis capitis og lateralt for den musculus splenius capitis. Helt innerst, på hver side av ryggraden, går det en kraftig muskelbuk, den store ryggstrekkeren (musculus erector spinae), som bidrar til å holde ryggen og overkroppen oppreist. Den kalles også musculus sacrospinalis og består av tre deler, regnet utenfra (lateralt): 1) tarmben-ribbemuskelen (musculus iliocostalis), som forbinder hoftekammen og ribbena samt tverrtaggene på de fire nederste halsvirvlene; 2) den lengste ryggmuskelen (musculus longissimus), som går fra baksiden av korsbenet og fester seg dels medialt til alle tverrtaggene i ryggen, dels lateralt til ribbena. Den går helt opp til bakhodet; 3) den lange ryggtaggmuskelen (musculus spinalis), som går helt medialt mellom ryggtaggene, hovedsakelig i brystregionen. Den store ryggstrekkeren får sin innervasjon fra de dorsale ryggmargsnervene (spinalnervene).

Også mellom virvlene og ribbena er det muskler, ribbensløfterne (musculi levatores costarum), likeså mellom de enkelte virvlene (musculi rotatores). De er kraftige og gir ryggsøylen god stabilitet. På ryggens «innside» gir den store lendemuskelen (musculus psoas major) og den firkantete lendemuskelen (musculus quadratus lumborum) en viktig støtte- og bevegelsesfunksjon for ryggen. Se også musklene.

Mens ryggens benete struktur danner bakvegg for brysthulen, har de musklene som ligger på baksiden av overkroppen, og som man derfor gjerne kaller ryggmusklene, flere funksjoner. Først og fremst bidrar de til å holde overkroppen oppreist, samtidig som de gjør det mulig for overkroppen å bevege seg. Dette gjelder især den store ryggstrekkeren, men også de mindre musklene mellom virvlene og ribbena.

De musklene som er forbundet med skulderbladet og overarmsbenet, har betydning for armens og til dels hodets (nakkens) bevegelser.

Muskler som forbinder ryggsøylen med ribbena, virker også på respirasjonen; de som løper skrått oppover (fra ribben til virvler) virker på innåndingen, mens de som løper skrått nedover, virker på utåndingen.

Musklene i den nedre delen av ryggen (lenderegionen, regio lumbalis) danner dessuten en bakvegg for bukhulens organer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.