sæd

Sæd er sekret fra penis. Væsken uttømmes ved seksuell utløsning (ejakulasjon) ved samleie, masturbasjon og pollusjoner. Sæden består av sædvæske og sædceller.

Sædvesken danner nødvendig medium for sædcellene. Mesteparten av sædvæsken produseres av sædblærene (vesicula seminalis), men ca. 30 % stammer fra prostata. Væsken har et blakket, gråhvitt utseende og en egenartet lukt. Sædvæsken er flytende, men blir umiddelbart etter utløsning fast og gelatinaktig, 10–30 minutter senere er konsistensen igjen blitt mer vandig.

Sædvæsken inneholder mange substanser (blant annet fruktose og sitronsyre, og dessuten en rekke enzymer) som er nødvendige for sædcellenes funksjon og transport.

Ejakulat er den mengde sæd som tømmes ved én utløsning. Ejakulatet støtes ut med stor kraft fra penis under utløsningen, vanligvis i 2–4 porsjoner, den første porsjonen er den kraftigste. Det samlede volum av ejakulatet er 2–5 milliliter væske. Volumet avtar dersom ejakulasjonene kommer tett på hverandre. Normalt inneholder ejakulatet opptil 300 millioner sædceller (spermier).

Volum under 1 ml og mer enn 5 ml er ofte forbundet med få sædceller. Det er ingen relasjon mellom sædvolum og størrelse på prostata. Man analyserer sædvæsken som en del av utredningen ved ufrivillig barnløshet. 

Modne spermier har stor bevegelsesevne. De roterer rundt sin lengdeakse, samtidig som de beveger seg fremover i en skrueformet bevegelse (propulsiv bevegelse). 

Ved mistanke om mannlig ufruktbarhet foretas det undersøkelse av ejakulatet. Spermienes antall, utseende og bevegelsesmønster undersøkes mikroskopisk. Dersom antallet spermier ligger under 10 millioner per milliliter ejakulat, er det mye mindre sjanse for at mannen vil kunne befrukte kvinnen. Flertallet av spermiene må være modne og vise god bevegelighet. Videre foretas det biokjemiske analyser av ejakulatet.

• sædceller
• ejakulasjon