Selvhenføring, psykologisk reaksjonsmåte kjennetegnet ved en økt tendens til å mene at det som skjer rundt en, har forbindelse med en selv. Lett grad av selvhenføring er vanlig. F.eks. vil mange som skal gå forbi en gruppe personer som snakker sammen og som plutselig begynner å le idet man er på siden av dem, kunne få tanker om at gruppen kanskje lo av noe som hadde med en selv å gjøre. Ved mer uttalt selvhenføring vil personen føle seg utrygg i en rekke dagligdagse situasjoner og (urimelig) lett forstå ting som skjer, eller ord som sies, som myntet på en selv.

Lav selvfølelse henger sammen med tendens til selvhenføring. Lett grad av selvhenføring er vanlig ved akutt angst hvor man lettere enn ellers kan føle at man observeres av andre, eller at andre kanskje følger etter en. Denne reaksjonen kan forstås som en fylogenetisk (utviklingsmessig) sett naturlig forsvarsreaksjon. Når man er truet, vil det bli rettet mer oppmerksomhet mot omgivelsene med tanke på mulige farer. De fleste med angst vil likevel forstå at reaksjonsformen er innbilning.

Ved klart sykelig grad av selvhenføring mister man evnen til å se at ens økte varhet for omgivelsene og andres atferd, og tendens til å relatere dette til en selv, uttrykker egen angst og usikkerhet og dermed er innbilning. Dette øker angsten og opplevelsen av å føle seg truet. Man kan begynne å fortolke det som skjer, ut fra egen livssituasjon og egne konflikter og problemer. Selvhenføringen kan da utvikle seg til regelrett paranoia (vrangforestillinger).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.