Celledeling
To av fasene (metafase og anafase) i vanlig celledeling (mitose) som viser sentromerens rolle i å trekke de to kopiene av hvert kromosompar til hver sin side i cellen. De to sidene vil så bli til hver sin dattercelle.
Av .
Kromosomer
Mennesket har 23 par med kromosomer. X og Y er de to kjønnskromosomene. Dette individet er en hann, siden det har et Y-kromosom. Sentromerene er de innsnevrete områdene på kromosomene illustrert med blå piler for fire av dem.
Av /Store norske leksikon ※.

Sentromer er et bestemt område på et kromosom som er sentralt under celledelingen. Sentromeren holder de to kopiene av kromosomet sammen etter DNA-replikasjonen og fungerer som festepunkt for spindeltråder – kalt mikrotubuli – som fordeler kromosomene til hver sin dattercelle når cellen deler seg.

Faktaboks

Uttale
sentromˈer
Etymologi

av sentro- og gresk meros, ‘del’

Når kromosomene er synlige under mikroskop, kan man se sentromerene som små innsnevringer på kromosomene.

Plassering og oppbygging

Hvert kromosom har kun én sentromer, og plasseringen varierer fra kromosom til kromosom. Noen har sentromeren på midten, andre nærmere en av endene av kromosomet.

Sentromeren består av store mengder repetert DNA (korte, neste identiske sekvenser som gjentas mange ganger etter hverandre) som ikke inneholder gener.

Rolle under celledeling

Når en celle skal dele seg, må alle kromosomene kopieres slik at hver dattercelle kan få en kopi av hvert kromosom (DNA-replikasjon). Etter at hvert kromosom har kopiert seg selv, blir de to utgavene (kromatidene) holdt sammen av sentromeren. Deretter dannes det en trådaktig spindelvev (mikrotubuli) som strekker seg fra den ene enden av cellen til den andre.

Spindeltrådene fester seg til en struktur som kalles kinetokor som ligger på sentromeren. Kromosomene ligger da omtrent midt i cellen. Videre blir sentromerene på hvert kromosompar splittet i to, og de to kopiene (søsterkromatidene) blir dratt i hver sin retning ved hjelp av mikrotubuli. Hver dattercelle får dermed en kopi av alle kromosomene. Under celledeling vil altså de to søsterkromatidene separeres ved sentromeren.

Kromosomer med to eller ingen sentromer

Dersom et kromosom mangler en sentromer eller har to sentromerer blir det ustabilt.

Tap av sentromer gjør at kromosomet ikke beveger seg under celledelingen. Konsekvensen er at kromosomet ikke kommer med i den nye cellekjernen og går tapt.

Dersom et kromosom har to sentromerer vil det forstyrre den normale mekanismen for å fordele kromosomene på datterceller, og kromosomet kan ryke. De to dattercellene får ødelagte kromosomer og vil ikke fungere normalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg