Serokonversjon betyr dannelse av antistoffer, som er proteiner som hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner. Dette er en prosess som skjer etter man er smittet av mikroorganismer som virus, bakterier, sopp eller parasitter, og etter vaksinering. Serokonversjon forekommer etter man er eksponert for smittestoffet, og frem til man kan påvise antistoffer mot det spesifikke smittestoffet i blodet. Ved blodprøve kan man undersøke for nivået av ulike antistoffer i blodet. Dette kan gi nyttig informasjon om sykdomsforløp eller immunitet.
serokonversjon
Produksjon av antistoffer
Antistoffer dannes av immunceller, såkalte plasmaceller, som finnes i væsken mellom cellene i kroppen og i blodet. Reseptorer på B-celler gjenkjenner antigener, som er ulike stoffer (for eksempel proteiner) som finnes på overflaten av mikroorganismene. Basert på ulike antigener kan ulike mikroorganismer innen samme art klassifiseres i ulike serotyper. Antigenene brytes først ned av immunceller, som for eksempel makrofager, slik at de blir tilgjengelige for B-cellene. Antigener bindes deretter til reseptorene på B-cellene, og etter celledeling vil enkelte av de nye cellene utvikles til plasmaceller som danner det spesifikke antistoffet.
Når nivået av antistoffer øker, vil nivåene av smittestoffet avta. For å forstå immunresponser, om en person har fått en infeksjon, og hvordan infeksjoner utvikler seg, kan det derfor være nyttig å undersøke serokonversjon. Det å bestemme serokonversjon kan også gjøre at vi kan identifisere personer med høy antistoffdannelse, som derfor kan være donorer av antistoffer. Dette kan være nyttig til behandling av spesifikke infeksjonssykdommer, og for å styrke immunforsvaret hos personer som har svekket immunforsvar, og derfor produserer lave nivåer av antistoffer.
Antistoffproduksjon etter flåttbitt med borreliainfeksjon. Grafen viser den tidlige IgM-produksjonen og den senere IgG-produksjonen. Blodprøver med måling av antistoffer kan være nyttig for å diagnostisere og å se utviklingen i sykdom og smittestatus.
Serokonversjon, smitte og immunitet
Selv om serokonversjon tyder på at immunforsvaret prøver å bekjempe en infeksjon, er det ikke alltid et tegn på tilfriskning eller immunitet. Ved for eksempel en hiv-infeksjon produserer kroppen mye antistoffer tidlig i sykdomsforløpet, men det er ikke tilstrekkelig til å bekjempe sykdommen. Hiv kan smitte før serokonversjon, og det kan ta flere måneder før antistoffer fra hiv-viruset blir påviselig i blodet.
I tilfeller der det utvikles motstandsdyktighet (immunitet), er immunforsvaret blitt i stand til å rask bekjempe infeksjonen om man blir eksponert for det samme smittestoffet igjen. Dette skjer ved at antistoffene fortsatt finnes i kroppen, og binder smittestoffet effektivt om en infeksjon skulle oppstå. Man trenger ikke vise symptomer på sykdom selv om man gjennomgår serokonversjon, det kan også skje ved asymptomatiske sykdomsforløp.
Bestemmelse av serokonversjon
Man kan undersøkelse serokonversjon ved antistoffpåvisning. Dette kan gjøres med serologiske metoder som for eksempel ELISA (enzyme-linked immunosorbent assay).
Ved kroppens første møte med et smittestoff dannes en klasse antistoffer. Senere dannes en annen klasse. Ved å undersøke nivå av ulike antistoffer mot spesifikke smittestoff kan man finne ut om en person er nylig smittet med en infeksjon eller om det er en infeksjon man har gjennomgått tidligere i livet.
Første gang kroppen infiseres av bakterier eller virus dannes IgM (immunoglobulin M), senere vil det dannes IgG (immunoglobulin G) mot samme bakterielle eller virale smittestoff. Det å bestemme forholdet mellom de ulike klassene antistoffer, kan være nyttig for å bestemme hvor i sykdomsløpet man befinner seg.
Et eksempel er å undersøke gravide for forekomst av antistoffer mot Toxoplasma gondi. Dette er en parasitt som kan føre til spontanabort eller alvorlige skader hos fosteret. Resultat fra antistofftester kan gi viktige indikasjoner om forebygging og behandling. Om en gravid kvinne har gjennomgått en infeksjon med Toxoplasma gondi før svangerskapet, er hun og fosteret beskyttet. Dersom det ikke foreligger indikasjoner på tidligere gjennomgåtte infeksjoner, bør man ta forholdsregler og beskytte seg mot smitte. Det utgjør for eksempel en betydelig risiko for smitte å reise til land utenfor Nord-Europa, spise underkokt kjøtt og være i kontakt med katteavføring. Om antistofftest indikerer pågående eller nylig infeksjon, skal spesialisthelsetjenesten behandle infeksjonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.