sink - ernæring

Sink, grunnstoff med kjemisk symbol Zn, essensielt sporstoff. Sink inngår i et stort antall enzymer som er viktige for omsetningen av proteiner, karbohydrater, fettstoffer og nukleinsyrer. Sink inngår i cellekjernen og deltar i reguleringen av oversettingen av den genetiske koden, og stabiliserer cellekomponenter og cellemembraner. Sink har betydning for cellevekst, celledifferensiering, reproduksjon, nattsyn, immunforsvar, sårtilheling, smak og appetitt, og har også betydning for produksjon, lagring og sekresjon av hormoner.

Helse- og sosialdirektoratet anbefaler et daglig inntak på 7 milligram for kvinner og 9 milligram for menn.

Gode kilder for sink er kjøtt, og melkeprodukter, samt grove kornvarer. Fytinsyre, som finnes i grove kornvarer og belgvekster, hemmer sinkopptaket i kroppen, mens animalsk protein motvirker denne hemmingen.

Sinkmangel forekommer sjelden hos friske individer som har et variert og godt sammensatt kosthold i tråd med anbefalingene. Den alvorligste følgen av sinkmangel er nedsatt vekst og utvikling. De tidligste tegnene på sinkmangel ansees å være en nedsatt tilvekst hos barn og nedsatt infeksjonsforsvar.