Sjalusi, i medisin brukt i betydningen en sammensatt følelse av sinne, indre uro og fortvilelse knyttet til en subjektiv opplevelse av krenkelse ved at en annen person enn man selv blir gjenstand for oppmerksomhet, interesse og eventuell beundring og oppvarting. Sjalusi er en grunnleggende reaksjonsform som gjenfinnes både hos pattedyr og fugler så vel som hos mennesker. I et utviklingsperspektiv kan sjalusi betraktes som en reaksjonsform som tar sikte på å sikre egen grunnleggende behovstilfredsstillelse.

Truet eller krenket selvfølelse er det sentrale element i sjalusi hos mennesker. I samlivsforhold vil sjalusi ofte ha erotiske overtoner og være forbundet med en smertefull følelse av ikke å være erotisk tiltrekkende, noe som truer den sjalu personens identitet og selvfølelse. Det er derfor en nær sammenheng mellom overdreven og eventuell sykelig sjalusi og narsissisme. Sjalusi ligger bak mange voldshandlinger og drap. Overdreven eller sykelig sjalusi er vanlig ved mange psykiske lidelser og ved rusmiddelmisbruk (alkohol), men også hos personer med lav selvfølelse uten at de har noen formell psykisk lidelse. Sjalusi kan være utløst av reelle krenkelser, men ved sykelig sjalusi er dette ikke tilfelle. Riktignok kan det ofte være en kjerne av sannhet i det som utløser sjalusi, men den krenkedes forståelse av situasjonen er gjerne mer dramatisk og mindre nyansert enn det de faktiske forhold skulle tilsi.

Sjalusi er ikke i seg selv knyttet til psykopatologi eller forholdet mann – kvinne. Sjalusi kan oppstå i alle mellommenneskelige relasjoner, f.eks. mellom søsken (søskensjalusi), elever, studenter, kolleger, idrettsfolk, forretningsfolk eller samlivspartnere.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.