Sjelesørger, en som utøver sjelesorg overfor et annet menneske. Vanligvis er dette en prest, en diakon eller en annen person med teologisk bakgrunn og tilleggsutdannelse innen psykologi. Men også leger og psykologer kan gi sjelesorg. Institutt for sjelesorg, som er knyttet til Den norske Kirke, driver forskning og undervisning i grenseområdet mellom teologi og psykologi/psykiatri.

I USA har det på slutten av 1900-tallet oppstått et tilbud fra såkalte lifecoaches («livskusker»). Dette er personer som (mot betaling) tilbyr seg å være faste samtalepartnere for personer som har behov for løpende å drøfte sin livssituasjon, sine liv og sine veivalg. Tilbudet er med andre ord en erstatning for det som venner, familie og menighet i beste fall kan representere. I motsetning til sjelesorg – som vanligvis hviler på en kristen grunntanke (nestekjærlighetens evangelium) – og psykoterapi – som bygger på teoretisk forståelse av psykiske lidelser – er livskuskens tilbud i prinsippet verdi- og konfesjonsfritt.

Betydningen av mulighet for følelsesmessig avlastning og noen å dele tanker og følelser med er allment anerkjent innen medisin, selv om dette av og til kan glemmes i en hektisk praktisk/teknologisk dominert sykehushverdag. Interessen for de sjelelige (psykiske) siders betydning for forløp og behandling av legemlige sykdommer gjenspeiles også i økende forskning innen dette grenseområdet mellom psykologi/psykiatri og somatisk medisin (psykobiologisk eller psykosomatisk forskning). Også mye av effekten av såkalt alternativ medisin som f.eks. homøopati, kan sannsynligvis tilbakeføres til effekten av det å vie pasienten tilstrekkelig tid til å få snakke ut.

Se også psykosomatisk medisin.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.