Skulder, kroppsdel mellom armen og brystkassen; består anatomisk av skulderbuen og skulderleddet. Skulderbevegelsene er et samvirke mellom disse delene.

Skulderbuen (cingulum membri superioris) omfatter skulderbladene på baksiden av brystkassen, kragebena og brystbenet på forsiden, og som danner en bue på hver skulder, samt deres innbyrdes leddforbindelser. Skulderen kan beveges på to måter, både med og uten armens bevegelser. Bevegelsene i skulderbuen er f.eks. som når man trekker på skuldrene uten å bevege selve armen. Alle bevegelser overføres til det mediale (innerste) kragebensleddet (articulatio sternoclavicularis), mellom kragebenet og brystbenets øvre del (manubrium sterni), som er et sadelledd (se ledd). Det tillater at skulderbuen kan bevege seg ca. 50° oppover, ca. 30° fremover og bakover, og ca. 5° nedover. Siden det bare ligger an med den ene leddkanten mot brystbenet og dertil er forbundet til dette med en leddskive (discus articularis) av brusk, kan skulderbuen utføre en ovalsirkulær bevegelse, nesten som et kuleledd. Leddkapselen er kraftig. Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom brystkassen og skulderbladet. 

Det laterale (ytterste) kragebensleddet, akromioklavikularleddet eller AC-leddet (articulatio acromioclavicularis), mellom skulderbladet og kragebenet, er funksjonelt sett også et kuleledd. Leddkapselen er her forsterket av kraftige ligamenter (leddbånd) som begrenser bevegeligheten i leddet, som dessuten ofte er forsynt med en leddskive. Mellom kragebenet og skulderbladet går det et kraftig, stramt bånd (ligamentum coracoclaviculare) som styrker forbindelsen mellom de to bena. Et annet viktig bånd (ligamentum coracoacromiale) ligger over skulderleddhodet og hindrer overarmen i å gli oppover.

Siden kragebenet utvikles ved direkte forbening (dvs. fra bindevev), er begge leddflatene kledd med fiberbrusk.

De musklene som virker på skulderbuen, skal både stabilisere og bevege den, samt fordele de overførte kreftene på en større del av skjelettet. Kappemuskelen (musculus trapezius) er den største av disse musklene. Den springer ut fra ryggtaggene i hals- og brystregionen og fester seg til skulderhøyden (acromion) og skulderkammen (se skulderblad). Den løfter, senker eller trekker skulderbladet i medial retning, samt roterer det fremover. Langs skulderbladets mediale kant fester rombemuskelen (musculus rhomboideus) seg. Den trekker skulderbladet inn- og oppover. Det gjør også en liten ovenforliggende muskel, skulderbladløfteren (musculus levator scapulae). Fra innsiden av skulderbladets mediale kant går den brede, sagtaggede sagmuskelen (musculus serratus anterior) fremover og fester seg lateralt på 1.–9. ribben. Den trekker skulderbladet lateralt og fremover. På forsiden går det en bred, vifteformet muskel fra 2.–5. ribben, opp til ravnenebbet (processus coracoideus) på skulderbladet. Denne muskelen kalles den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor). Den trekker skulderbladet frem og nedover.

Skulderleddet (articulatio humeri) er et kuleledd mellom den grunne leddpannen på skulderbladet og overarmsbenets leddhode. Leddkapselen er svært vid og tillater forholdsvis store bevegelsesutslag i skulderleddet, men muligheten for å få skulderen av ledd (skulderleddsluksasjon) er samtidig til stede. Rundt leddpannen er det imidlertid en brem av brusk, kalt leddleppe (labrum glenoidale). Den gir bedre stabilitet og beskyttelse, fordi den bidrar til å øke leddflatens størrelse og dybde.

Skulderleddet tillater vanligvis disse bevegelsesutslagene i armen: fremoverføring (anteversjon, ca. 180°), bakoverføring (retroversjon, ca. 50°), utoverføring (abduksjon, mer enn 180°) og innoverføring (adduksjon, ca. 45°). Musklene som styrer disse bevegelsene, går mellom armen og brystkassen/skulderbladet. Selve skulderleddet er riktignok bare ansvarlig for omtrent halvparten av bevegelsesutslagene. At man likevel kan bevege armen såpass mye, skyldes at skulderbuen begynner å bevege seg sammen med armen når bevegelsen overskrider en viss grense. Ved f.eks. utoverføring begynner skulderbladet å dreie sammen med armen når den har nådd ca. 60-70°. Ved fremoverføring av armen dreies skulderbladet fremover.

De musklene som virker på skulderleddet, har til oppgave både å bevege armen og å stabilisere overarmsbenets leddhode i den grunne leddpannen. Viktige muskler til dette formålet er rotatormansjetten: fire muskler som dels presser leddhodet fast mot leddpannen, mens andre slapper av i et samspill som tillater bevegelse uten at skulderen går ut av ledd.

Den viktigste abduksjonsmuskelen i skulderleddet er den store deltamuskelen (midtre del); den kan imidlertid også virke som adduksjonsmuskel (fremre og bakre del). Adduksjonsmuskler er også den store brystmuskelen (musculus pectoralis major) og den store, runde akselmuskelen (musculus teres major).

Den bredeste ryggmuskelen (musculus latissimus dorsi) går mellom brystkassen og armen og bidrar til å rotere overarmen innover og å ekstendere armen. Utadrotasjonen besørges hovedsakelig av den nedre skulderkammuskelen (musculus infraspinatus), den lille runde akselmuskelen (musculus teres minor) og deltamuskelens bakre del. Også overarmens tohodete muskel (musculus biceps brachii) bevirker med begge sine hoder en fremoverføring av armen; det korte hodet (caput breve) fester seg på ravnenebbet (se skulderblad), mens det lange hodet (caput longum) fester seg på et utspring over leddpannen. På overarmens bakside vil den trehodete muskelen (musculus triceps brachii) bevirke en bakoverføring av armen, da den fester seg med sitt lange hode på undersiden av skulderleddpannen.

Skuldersmerter forekommer nokså ofte, men skyldes sjelden slitasje og forkalkninger i selve leddet. Vanligvis skyldes smertene betennelser i sener og muskelfester på grunn av ensidige bevegelser og langvarig muskelbruk (f.eks. hos dataoperatører, frisører og håndverkere). Kapselbetennelser («frozen shoulder») er hyppige, ikke sjelden ved vedvarende statisk arbeid. Skader som f.eks. skulderleddsluksasjon kan forekomme ved støt mot skulderen. Se også skulder-håndsyndrom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.