Skulderblad er en flat, trekantet knokkel som ligger med sin glatte, lett konkave flate (facies costalis) mot brystkassens bakside, med spissen (angulus inferior) ned. Knokkelens indre kant (margo medialis) går omtrent fra andre til syvende ribben, parallelt med ryggsøylen når armen henger fritt ned.

På knokkelens bakside (facies dorsalis) går en kraftig benkam, skulderkammen (spina scapulae), på skrå oppover og utover (man kan kjenne den under huden), og øker i størrelse inntil den ender lateralt (til siden) i den såkalte skulderhøyden (acromion) som artikulerer med kragebenet. Kammen deler skulderbladet i en øvre og en nedre del og danner dermed en grop på oversiden (fossa supraspinata) og én på undersiden (fossa infraspinata). På skulderbladets øvre rand er det et lite innsnitt (incisura scapulae), dekket av et ligament som danner gjennomgang for en nerve (nervus suprascapularis).

Fremover lateralt stikker en butt og krummet benspiss, ravnenebbet (processus coracoideus), som danner feste for en del av bryst- og overarmsmuskulaturen. Mellom ravnenebbet og skulderhøyden går den grunne leddpannen for skulderleddet (cavitas glenoidalis) lateralt og litt fremover. Leddpannen har et lite utspring på over- og undersiden som er feste for overarmsmuskulaturen på henholdsvis for- og baksiden.

Skulderbladet er forbundet til kroppen med en rekke muskler, og overfører muskelkraften mellom armen og kroppen dels via kragebenet. På innsiden, mot ribbena, er benflaten dekket av en trekantet muskel, den dype skulderbladmuskelen (musculus subscapularis), som går til overarmsbenets fremside og forårsaker en innoverrotasjon av armen. På baksiden, over skulderkammen, ligger den øvre skulderkammuskelen (musculus supraspinatus) som er en viktig utoverfører (abduktor) av armen. Under skulderkammen ligger den nedre skulderkammuskelen (musculus infraspinatus) som utoverroterer armen i skulderleddet. Under denne går den lille runde akselmuskelen (musculus teres minor) til overarmsbenets bakside. Den utoverroterer armen og bidrar til å trekke den inn mot kroppen (adduksjon).

Til sammen kalles disse fire musklene for «rotatormansjetten»; de bidrar til å holde overarmsbenet på plass i leddpannen, samtidig som de tillater fri bevegelighet i skulderleddet. Fra den nedre spissen av skulderbladet går den store runde akselmuskelen (musculus teres major) til overarmens inn-/forside. Den bidrar til å trekke armen inn mot kroppen (adduksjon) og til å innoverrotere den. Deltamuskelen fra kanten av acromion og undersiden av skulderkammen er også en viktig adduktor, men er samtidig en abduktor samt inn- og utoverrotator.

Flate muskler (musculus serratus anterior, musculus rhomboideus,) fra skulderbladets mediale kant bidrar til å stabilisere denne knokkelen. Sammen med kappemuskelen (musculus trapezius) på acromion og skulderkammen bidrar de også til å dreie skulderbladet i en posisjon som tillater store bevegelsesutslag av armen i skulderleddet.

Fra ravnenebbet går det tre muskler: den lille brystmuskelen (musculus pectoralis minor) ned til ribbena. Den fungerer som en viktig inspirasjonsmuskel. Dessuten går det korte bicepsmuskelhodet (musculus biceps brachii, caput breve) samt ravnenebboverarmsmuskelen (musculus coracobrachialis) ut herfra.

Det oppstår sjelden sykdommer eller skader i selve skulderbladet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.