Slangegift, gruppe giftstoffer som dannes i giftkjertel hos slanger og hovedsakelig består av proteiner. Slangegift kan betraktes som et spesialisert spytt. Giften dannes i store kjertler. Via furer eller kanaler i spesielle hule huggtenner sprøytes giften inn i byttet når slangen biter det.

Man kan vanligvis skille ut to typer giftige stoffer. Den ene typen angriper blodceller og blodårer og forårsaker hevelser og blødninger. Den andre virker lammende på nervene. I praksis finner man begge typer stoffer i nesten enhver slangegift.

Behandlingen er først og fremst å kjøle ned bittstedet og holde det i ro for deretter snarest mulig å få tilførsel av antiserum. Dette fremstilles ved at slanger tappes for gift, som deretter injiseres i hester slik at disse danner antistoffer. Etter rensing kan de brukes på mennesker, men risiko for sensibilisering og allergisk sjokk er til stede. Antiserum kan nå fremstilles med metoder som gjør det mindre allergifremkallende enn tidligere.

Se også huggormbitt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.