slangegift

Giftslanger. Øverst: Hode av klapperslange med giftapparat og spyttkjertler avdekket.Nederst: Lengdesnitt gjennom gifttann hos huggorm. Den stiplede linjen viser giftkanalen.

Giftslanger av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Slangegift er en gruppe giftstoffer som dannes i giftkjertel hos slanger og hovedsakelig består av proteiner. Slangegift kan betraktes som et spesialisert spytt. Giften dannes i store kjertler. Via furer eller kanaler i spesielle hule huggtenner sprøytes giften inn i byttet når slangen biter det.

Man kan vanligvis skille ut to typer giftige stoffer. Den ene typen angriper blodceller og blodårer, og forårsaker hevelser og blødninger. Den andre virker lammende på nervene. I praksis finner man begge typer stoffer i nesten enhver slangegift.

Behandlingen er først og fremst å kjøle ned bittstedet og holde det i ro for deretter snarest mulig å få tilførsel av antiserum. Dette fremstilles ved at slanger tappes for gift, som deretter injiseres i hester slik at disse danner antistoffer. Etter rensing kan de brukes på mennesker, men risiko for sensibilisering og allergisk sjokk er til stede. Antiserum kan nå fremstilles med metoder som gjør det mindre allergifremkallende enn tidligere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg