Smittevernloven, lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. aug. 1994, har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal også ivareta rettssikkerheten til de personene som blir omfattet av smitteverntiltak med hjemmel i loven. Loven erstattet i 1995 en rekke eldre lover på området smittesykdommer og forebyggelse av epidemier. Kravene i smittevernloven er samordnet med kravene i flere andre lover som for eksempel kommunehelsetjenesteloven og matloven.

Loven har et betydelig beredskapsmessig innslag og inneholder en rekke fullmakter til å fatte vedtak og fastsette vilkår av betydning både for enkeltpersoner og virksomheter. I de tilfeller hvor de personer som tiltak er rettet mot, ikke vil samarbeide om begrensning av epidemier, inneholder loven en klargjøring av prinsippene for tvangsinngrep og innhold i tvang.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.