Smittevernloven, lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. aug. 1994, har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Loven skal også ivareta rettssikkerheten til de personene som blir omfattet av smitteverntiltak med hjemmel i loven. Loven erstattet i 1995 en rekke eldre lover på området smittesykdommer og forebyggelse av epidemier. Kravene i smittevernloven er samordnet med kravene i flere andre lover som for eksempel kommunehelsetjenesteloven og matloven.

Loven har et betydelig beredskapsmessig innslag og inneholder en rekke fullmakter til å fatte vedtak og fastsette vilkår av betydning både for enkeltpersoner og virksomheter. I de tilfeller hvor de personer som tiltak er rettet mot, ikke vil samarbeide om begrensning av epidemier, inneholder loven en klargjøring av prinsippene for tvangsinngrep og innhold i tvang.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.