Koronavirus

Et telt for virustesting under koronavirus-pandemien i 2020 i Oslo, 13. mars 2020. Covid-19 er en allmennfarlig smittsom sykdom, da den er særlig smittsom, og kan få så stor utbredelse at den blir en vesentlig belastning for folkehelsen.

Koronavirus
Av /NTB scanpix.

Smittevernloven er en norsk lov som har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om vern mot smittsomme sykdommer
Kortnavn
Smittevernloven
Forkortelse
smvl.
Også kjent som

Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 8. mai 1994 nr. 55.

Lovdata-ID
NL/lov/1994-08-05-55

Smittevernlovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder som hovedregel for alle som oppholder seg i Norge.

Lovens innhold

Smitteverntiltak

For å motvirke at sykdommer føres inn i Norge fra andre land, eller ut av Norge til andre land, sikrer smittevernloven at helsemyndighetene og andre myndigheter kan sette i verk nødvendige smitteverntiltak og samordne arbeidet sitt med smittevern.

Smittevernloven har regler om smitteverntiltak slik som stenging av skoler, flyplasser, butikker, kommunikasjonstilbud med videre. En person med allmennfarlig smittsom sykdom kan også forbys å gå på arbeid eller delta i undervisning, og loven gir hjemmel for å gi forskrift om karantenebestemmelser. I tillegg har smittevernloven bestemmelser om transport av smittefarlig materiale, obduksjon, forholdsregler i forbindelse med gravferd og transport av lik.

Det følger av smittevernloven at smitteverntiltak «skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering».

Koronaviruset (sars-CoV-2 eller covid-19), som ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020, spredte seg til store deler av verden i løpet av få uker. 12. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet som en pandemi. I Norge ble flere tiltak satt i verk for å hindre spredning, og tiltakene økte betydelig i omfang fra WHO erklærte utbruddet som en pandemi. Blant annet ble alle barnehager, skoler og andre læresteder stengt våren 2020. I tillegg ble idrettsarrangementer og kulturarrangementer delvis avlyst og delvis gjennomført med redusert antall deltakere. Andre tiltak var stenging av havner og flyplasser våren 2020 og strengere kontroll ved de norske grensene fra land med mye smitte.

Smittevernloven fikk 23. juni 2020 en ny § 4-3 a som skal vare fram til 1. juli 2021. Den nye bestemmelsen gir regjeringen mulighet til å gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har – eller antas å ha – koronaviruset, for å forebygge eller motvirke overføring av viruset.

Smittevernloven gir også bestemmelser for å fastsette ved forskrift regler om tiltak for å motvirke sykehusinfeksjoner. Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet kan også pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller deler av den. Smittevernloven har også bestemmelser om plikt for helsepersonell til å få opplæring med videre i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever, og om andre myndigheters (blant annet politi, tollvesen, havnevesen og Mattilsynet) plikt til å være oppmerksomme på smittsomme sykdommer. Andre myndigheter har også plikt til å bistå for å kunne oppfylle bestemmelsene i eller i medhold av smittevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Smittevernloven har også regler om vaksinering og immunisering av befolkningen og i hvilken utstrekning befolkningen kan pålegges å ha plikt til å vaksinere seg.

Definisjoner

I smittevernloven skilles det mellom allmennfarlig smittsom sykdom og andre smittsomme sykdommer. Videre forklares hva som skal forstås med «en smittet person» og «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom».

Med smittsom sykdom menes det i loven «en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av mikroorganismer eller andre smittestoff som kan overføres fra, til eller mellom mennesker».

For at det skal være en allmennfarlig smittsom sykdom må det enten være en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller at den har høy dødelighet, eller at den kan gi alvorlige eller varige skader. I tillegg så må sykdommen enten vanligvis føre til langvarig behandling, eller sykdommen kan få så stor utbredelse at den blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller sykdommen utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den.

Med alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom menes i loven «et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak». Dersom det er tvil om det foreligger et alvorlig utbrudd av allmenn smittefarlig sykdom så kan Helsedirektoratet avgjøre om det er tilfellet.

Sykdommen som følger av koronaviruset (sars-CoV-2) er en allmennfarlig smittsom sykdom, da den er særlig smittsom, og kan få så stor utbredelse at den blir en vesentlig belastning for folkehelsen. Sykdommen utgjør en trussel mot folkehelsen og krever derfor særlige tiltak.

En person regnes i loven som smittet når han eller hun har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, en smittsom sykdom.

Informasjon og varsling

Smittevernloven har regler om informasjon til smittede personer. Behandlende lege skal blant annet gi informasjon om sykdommen, smittsomhet og smittemåter, samt veiledning om hva den smittede kan gjøre for å unngå å smitte andre. Smittevernloven har videre regler for når en lege kan unntas fra taushetsplikten i situasjoner hvor det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen skal i slike situasjoner som hovedregel søke å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede.

En lege har etter smittevernloven meldeplikt ved enkelte smittsomme sykdommer og sykepleier og jordmor har varslingsplikt. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Helsedirektoratet pålegger leger, sykepleiere og jordmødre en mer omfattende meldings- og varslingsplikt.

Undersøkelse

Smittevernloven har regler om mulighetene for undersøkelse av befolkningen, blant annet av arbeidstakere som kan utgjøre en alvorlig fare for overføring av smittsom sykdom i sitt arbeid, for grupper av befolkningen eller for gravide. Dette kan gjøres ved forskrift. For pasienter er det direkte lovhjemmel for at en helseinstitusjon kan kreve at en pasient lar seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom.

En lege som får mistanke om at en pasient har en allmennfarlig smittsom sykdom, skal innhente samtykke av pasienten til å foreta undersøkelser som kartlegger om det foreligger allmennfarlig smittsom sykdom. En lege har også, når han eller hun har kunnskap eller mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom, plikt til å foreta smitteoppsporing dersom det er mulig eller hensynet til smittevernet krever det. Smitteoppsporing handler blant annet om å spørre den smittede hvem smitten kommer fra og kan være overført til for så å kontakte disse eller få en bekreftelse på at de som er eller kan være smittet er undersøkt eller får nødvendig behandling eller omsorg.

Smittevernloven har videre regler om i hvilken utstrekning blod og annet biologisk materiale fra mennesker kan analyseres med tanke på en smittsom sykdom. Hovedregelen er at slike analyser krever samtykke fra de personene prøvene stammer fra.

Plikter for smittede personer

Smittevernloven har bestemmelser om hvilke plikter en person har når hen har grunn til å anta at hen eller noen hen har omsorg for er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom. Pliktene går blant annet ut på å oppsøke lege for nødvendig undersøkelse, gi nødvendige opplysninger om hvem eller hva som kan være smittekilden. En person med allmennfarlig smittsom sykdom kan tvinges til slik undersøkelse dersom bestemte vilkår er oppfylt. Smittevernloven har også bestemmelser som isolering og tvungen isolering. Ved tvang skal saken prøves for smittevernnemnda. Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

Rett til smittevern

Smittevernloven har bestemmelser om rettigheter til smittevern. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Ansvar og myndighet

Smittevernloven har bestemmelser om administrative organer og deres myndighet. Loven spesifiserer hvilke oppgaver og ansvar ved smitte og smittevern som kommunene, fylkeslegene, de regionale helseforetakene, fylkesmennene, smittevernnemnda, nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn har.

Kongen, som i praksis vil si regjeringen, har også særlig fullmakt etter lovens § 7-12 til å gi bestemmelser av lovmessig innhold for å trygge folkehelsen når et utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen og det foreligger fare ved å vente. Denne hjemmelen ble benyttet 13. og 15. mars 2020 da det ble vedtatt:

  • forskrift om karantene ved reiser utenfor Norden
  • forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av koronaviruset (covid-19)
  • forskrift om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen.

Straff og erstatning

Med unntak av enkelte plikter som pålegges en smittet person samt plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen, straffes forsettlig eller uaktsom overtredelse av smittevernloven, eller vedtak gitt med hjemmel i smittevernloven, med bot eller fengsel inntil to år.

Skade på grunn av påbudte eller anbefalte vaksiner plikter staten som hovedregel å erstatte.

Egenandel ved bruk av karantenehotell

For å begrense smitte av koronaviruset innførte regjeringen 5. november 2020 en ordning med karantenehotell i karantenetiden med virkning fra 9. november 2020. Det følger av Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) at privatpersoner som oppholder seg på karantenehotell skal betale en egenandel på 500 kroner per døgn. Dersom personen som må være i karantenehotell har arbeids- eller oppdragsgiver i Norge så skal denne isteden betale en egenandel på 1500 kroner per døgn.

Tilsyn og straff ved overtredelse av covid-19-forskriften

Kommunene fører tilsyn med at skoler og arrangementer overholder de smittevernregler som gjelder. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser i covid-19-forskriften straffes som hovedregel med bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Klage

Klage over kommunalt eller interkommunalt vedtak avgjøres av fylkesmannen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Forskrifter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg