Spinalpunksjon er en prosedyre hvor en tynn kanyle føres inn i subaraknoidalrommet mellom to ryggvirvler. Som regel benyttes mellomrommet mellom tredje og fjerde, eller mellom fjerde og femte lendevirvel (lumbalvirvel). Gjennom kanylen kan det tas en prøve av cerebrospinalvæsken til analyse.
Ryggmargen. Til venstre: Den åpnede ryggmargskanalen sett bakfra og med ryggmargens hinner delvis fjernet. – Til høyre: Lengdesnitt gjennom den nedre delen av ryggen og korsbenet med ryggmargskanalen og ryggmargen gjennomskåret på langs.
Spinalpunksjon gjøres nedenfor L1, der ryggmargen slutter. Nedenfor dette nivået flyter nerverøttene i cerebrospinalvæsken, som er målet for spinalpunksjonen.
Prosedyren
Før prøven blir tatt, må legen forsikre seg om at trykket i ryggmargskanalen ikke er forhøyet, for eksempel som følge av hjerneblødning (hjerneslag), hjernesvulster og hjernehinnebetennelse. Utføring av spinalpunksjon ved forhøyet intrakranielt trykk kan medføre herniering av den forlengede marg, noe som kan være dødelig. Som regel vil legen derfor rutinemessig vurdere øyebunnene ved å gjøre oftalmoskopi. I sykehus vil i dag mange pasienter ha gjennomgått bildediagnostikk av hjernen før undersøkelsen (CT eller MR) som på forhånd vil ha utelukket en slik mulighet.
Undersøkelsen gjennomføres normalt mens pasienten ligger på siden og skyter rygg for å skape så god åpning mellom ryggvirvlene som mulig. Ryggen vaskes med desinfiserende væske og prosedyren gjennomføres sterilt. Normalt benyttes ikke lokalbedøvelse fordi bedøvelsen ofte vil medføre mer ubehag enn selve prosedyren. En tynn nål stikkes inn i spinalkanalen og en liten mengde væske kan tappes ut for undersøkelse.
Hva kan man finne ut
Først ser man om væsken har normalt utseende, det vil si om den ser ut som vann. Ved hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse kan væsken være uklar og blakket, ved blødning kan man ofte se at væsken er rød og blodig. Deretter kan legen koble på en slange som er heftet til en linjal. Ved å holde linjalen loddrett med null i nivå med ryggen, kan trykket i ryggmargskanalen og hjernen leses av ut fra hvor høyt væsken stiger i slangen. Normalt vil trykket ligge omkring 10–15 centimeter vannsøyle, men med stor normal variasjon.
Deretter tappes spinalvæsken til en rekke undersøkelser. Faste rutineprøver er bestemmelse av cerebrospinalvæskens innhold av sukker, proteiner og hvite blodceller. Prøvene kan også analyseres på spesielle proteiner, blant annet immunglobuliner. Dette kan bidra til diagnostikk av en rekke nevrologiske sykdommer, som for eksempel multippel sklerose og Alzheimers sykdom. Ved mistanke om infeksjon undersøkes cerebrospinalvæsken på virus og bakterier.
Spinalpunksjon kan også brukes til innsprøyting av anestesimidler (se spinalanestesi), legemidler og røntgenkontrastmidler i ryggmargskanalen. Ved epiduralanestesi stikkes nålen inn på samme sted, men uten at den stikkes helt inn i ryggmargskanalen.
Komplikasjoner
Spinalpunksjon er en trygg prosedyre som gjennomføres daglig ved alle nevrologiske avdelinger. Undersøkelsen er vanligvis lite plagsom. Noen (om lag ti prosent) kan få forbigående hodepine etterpå. Undersøkelsen kan også medføre meningisme, som vil gi forbigående stivhet og ubehag i ryggen. Det er ikke nødvendig å hvile etter undersøkelsen, men fysisk arbeid og trening frarådes på undersøkelsesdagen. Normalt er det nødvendig å ta en blodprøve i tilknytning til undersøkelsen, fordi flere av laboratorieundersøkelsene baserer seg på sammenligning av blod og spinalvæske.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.