Spiral er et prevensjonsmiddel som ligger inne i livmoren. Det kalles noen ganger IUD, som er en forkortelse av det engelske begrepet intrauterine device. En av de eldste spiralene så ut som en spiral, derav navnet. 

Det finnes omkring 300 ulike typer av spiraler, mest brukt er kobberspiraler, hvor plastmaterialet er omgitt av en kobbertråd kveilet opp som på en spole. Spiralen gir en effektiv beskyttelse på noe nær 100 %, men kan gi plagsomme bivirkninger i form av blødninger og smerter, særlig for kvinner som ikke har født. Spiral bør derfor helst brukes av kvinner som har født.

Hormonspiral er en annen type, der plastmaterialet langsomt avgir et gestagen, som etterligner virkningen av det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Hormonspiralen fører til reduserte menstruasjonsblødninger, og brukes også i behandling av kraftige blødninger.

Spiral som prevensjonsmiddel ble først beskrevet i et tysk medisinsk tidsskrift i 1909. Dette skjedde i en tid da det ikke var akseptert å forskrive noen form for prevensjon, og det tok lang tid før ytterligere forsøk med intrauterin prevensjon ble publisert.

I 1929 la den tyske gynekologen dr. Ernest Gráfenberg frem de resultatene han hadde oppnådd ved å bruke en spiral som til å begynne med bestod av flettet natursilke lagt omkring en sølvtråd; senere forsøkte han med spiraler som bestod av bare sølv. Fra Japan ble det i 1934 rapportert om gode resultater med en modifikasjon av Gráfenbergs ring. Denne såkalte Otas ring (etter den japanske gynekologen Ota) ble brukt i Japan de neste 10 årene.

I 1959–60 ble det konstruert spiraler av plastmateriale som viste seg å være vevsvennlig og elastisk nok til en skånsom innføring i livmorhulen. I 1970-årene kom kobberspiralen, hvor en tynn kobbertråd er viklet rundt plastkjernen, og i 1990-årene hormonspiralen. En rekke modeller er produsert, og bruken av spiral som prevensjon fikk et voldsomt oppsving i 1970-årene, dels på grunn av de negative rapportene som kom om p-pillen.

Den viktigste virkningen er nedsatt transport av sædceller. Kobberet i spiralene virker sæddrepende, og miljøet i livmoren forandres slik at sædcellene beveger seg dårligere. Spiralen gjør dessuten livmorslimhinnen mindre mottagelig for et eventuelt befruktet egg. Hormonspiralen fører til sekretoriske forandringer av livmorslimhinnen, dvs. at kjertlene i livmorslimhinnen blir slyngete, med høy sekresjonsaktivitet. Slimet i livmorhalsen blir forandret, slik at sædcellene vanskeligere kommer gjennom til livmoren, og mitoseaktiviteten, dvs. celledelingen, opphører. I tillegg virker hormonspiralen inn på angiogenesen, dvs. dannelsen av nye kar i slimhinnen. Dette fører til at slimhinnen blir tilbakedannet (atrofisk slimhinne).

Det er ingen holdepunkter for at spiralen er et abortmiddel.

Innsetting kan skje når som helst, men det er enklest å gjøre det på slutten av en menstruasjon, fordi livmorhalsen da er litt åpen.

Når man skal sette inn en spiral, ligger kvinnen i gynekologisk leie på en gynekologisk undersøkelsesbenk. Legen bruker et spekulum til å se inn i skjeden og se livmorhalsen, slik det gjøres ved vanlige gynekologiske undersøkelser. Legen griper så livmorhalsen fast med en kuletang, slik at livmoren kan holdes stille, og slik at vinkelen mellom livmorhalsen og livmoren blir rettet ut. Dernest setter legen inn spiralen. Til slutt klippes tråden i passende lengde. Innsettingen gjør vanligvis ikke vondt, men noen kvinner kan kjenne mer eller mindre kraftige menstruasjonssmerter. Bedøvelse er ikke nødvendig. Etter at spiralen er satt inn, vil det gjerne være småblødninger noen dager. Kvinnen kan leve som normalt.

En spiral kan også settes inn etter en fødsel, men fordi livmorveggen er tynn hos ammende kvinner, bør man være svært forsiktig hvis den settes inn i forbindelse med den kontrollen som er vanlig seks uker etter en fødsel (seks-ukers-kontrollen). Som regel anbefaler man at kvinnen venter til tre måneder etter fødselen før hun får satt inn spiral.

En spiral kan settes inn umiddelbart etter en fødsel. Det er ikke vanlig i Norge, men er aktuelt i u-land.

Kobberspiralen fører til økte og mer langvarige menstruasjonsblødninger (menoragi).

Hormonspiralen gir ofte uregelmessige blødninger den første tiden. Menstruasjonene blir mindre kraftige, og etter hvert sjeldnere. Hos én av fem brukere er menstruasjonen helt opphørt etter et halvt år.

Smerter er også en vanlig bivirkning, særlig hos kvinner som ikke har født barn. 2–10 % av dem som bruker kobberspiralen får den fjernet i løpet av det første året på grunn av smerter og blødninger.

Hos 2–6 % av brukerne støtes spiralen ut i løpet av det første året.

En spiral kan perforere, dvs. trenge gjennom, livmorveggen og komme ut i bekkenet. Hvis det skjer, er det gjerne i forbindelse med innsettingen. En slik spiral må fjernes operativt, men er for øvrig ufarlig.

I de fleste tilfeller der en kvinne er blitt gravid til tross for spiralprevensjon, viser det seg at spiralen har falt ut. I de få svangerskapene som opptrer med spiral på plass, ligger spiralen utenfor fosterhinnene, og det skjer ingen fosterskade. Risikoen for spontanabort eller for tidlig fødsel er imidlertid sterkt økt i slike svangerskap.

Spiralen er et meget sikkert prevensjonsmiddel. Hvis hundre kvinner bruker spiral i ett år, blir færre enn én gravid med hormonspiralen, én til to med kobberspiralen. I motsetning til andre prevensjonsmidler beskytter spiraler (i hvert fall kopperspiraler) ikke mot infeksjon i bekkenet. Se også prevensjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.