Sporer, formeringsenheter eller hvilestadier som finnes hos mange forskjellige typer organismer. Brukes i flere forskjellige betydninger. 

  1. Sporeplanters formeringscelle, en spesialisert form for spredning, f.eks. for sopp.
  2. Hvileform som dannes hos visse bakterier, produseres som en respons mot, og er karakteristisk resistent mot, dårlige miljøforhold. Under passende forhold kan slike sporer gi opphav til den aktive, levende formen for organismen.
  3. Et av stadiene hos sporedyr. En spore kan være encellet, tocellet eller mangecellet, tykk- eller tynnvegget, pigmentert eller ikke-pigmentert, bevegelig eller ubevegelig.

Sporer er oftest encellede og frigjøres fra mororganismen for å vokse opp til nye individer. Det skjelnes mellom kjønnete sporer, som er oppstått etter en kjernesammensmeltning med påfølgende reduksjonsdeling, og ukjønnede sporer, som utgjør en form for vegetativ formering.

Alger og sopp som lever i vann, har oftest selvbevegelige sporer, såkalte zoosporer (svermesporer) som er forsynt med svingtråder (cilier); mangler disse, kalles sporene aplanosporer. Sporer dannes i de fleste tilfeller (og alltid hos moser og karsporeplanter) i egne beholdere, sporangier, sporehus eller sporesekker, eller de dannes utvendig som f.eks. basidiesporer og konidier hos mange sopper. Hvis alle sporene fra samme organisme er like, kalles dette isospori. Er det to forskjellige typer, betegnes det som heterospori.

Hos protozoer kan zygoten omdannes til en spore, eller sporer kan dannes ved mangedeling (fisjon) av den enkelte zygote. Hos parasittiske protozoer skjer spredning til nye vertsdyr ved sporer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.