Stigma, synlig merke som tyder på en bestemt tilstand.

I overført betydning brukes stigma om sosialt belastende forhold som særmerker og avslører en person i forhold til omgivelsene (f.eks. det å ha sittet i fengsel eller det å ha en far/mor som drikker). Den såkalte labelling- teorien («stemplingsteorien») legger stor vekt på at et slikt stigma og det forventningstrykk som ligger i det, fremkaller og/eller forsterker tendensen til avvik, slik at andres negative holdning blir av betydning for at avvik oppstår. Slike interaksjonsteorier har stor utbredelse og forflytter på en måte ansvaret for avviket fra den avvikende over på dem som bebreider eller fordømmer ham. Disse teoriene har hatt stor betydning for å fremme en forsiktig og forståelsesfull holdning i stedet for en straffende og dømmende. De har også ført til den holdning at man må være forsiktig med å omtale sider ved avviket i sterkt negative former, som f.eks. farene ved bruk av rusmidler. Om milde eller modererende holdninger demmer opp for utvikling av avvik, er imidlertid nokså usikkert. Kanskje har de snarere medført en allmenn liberalisering, som bare letter overgangen fra vanlig til avvikende atferd.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.