En strålekniv er et stråleapparat som gir konsentrert gammabestråling (fotoner) mot et avgrenset område av hjernen. Strålekilden er radioaktiv kobolt. Behandlingen er mest aktuell i behandling av små svulster eller mindre vaskulære malformasjoner i hjernen.
Teknologien kalles også gammakniv og ble utviklet av Lars Leksell (1907-1986), en svensk nevrokirurg.
Ulike tilstander kan være aktuelle for stråleknivbehandling, forutsatt at målvolumet er lite nok:
Behandling med strålekniv er en stereotaktisk metode for hjernebestråling (se stereotaktisk kirurgi) som i Norge utføres ved nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland sykehus. Navnet strålekniv/gammakniv kan være noe misvisende da det dreier seg om datastyrt ekstern strålebehandling og er en ublodig behandling.
Maskinen stråler fra mer enn 100 ulike retninger slik at stråledosen til frisk hjerne blir lav og stråledosen mot målområdet summeres opp og blir høy. Strålekniven er velegnet til å lage målrettede skader på små områder i hjernen, for eksempel ved små hjernesvulster. Mens strålekniven tidligere var langt mer nøyaktig enn annen strålebehandling (stereotaktisk strålebehandling), er forskjellen i dag mindre, blant annet grunnet utvikling i datastyring av lineærakselratorer (strålemaskiner som brukes ved kreftavdelinger) og utvikling av protonbasert strålebehandling.
Pasienten får som hovedregel påmontert en ramme på hodet i lokalbedøvelse før det gjennomføres en MR-undersøkelse for å planlegge strålebehandlingen. Rammen fungerer da som referanse for å stille inn maskinen slik at strålene treffer nøyaktig der man har planlagt. Når stråleplanen er lagt blir pasienten ført inn i maskinen som avgir strålene. Som oftest gis behandlingen som engangs behandling og pasienten kan typisk reise hjem neste dag. Behandlingen er oftest smertefri, men bivirkninger kan av og til oppstå, for eksempel dersom strålebehandlingen fører til hevelse i hjernevevet omkring, såkalt stråleindusert ødem. De aller fleste opplever imidlertid ikke bivirkninger.
Kommentarer (1)
skrev Jan Heggdal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.