støyskade

Når man utsettes for kraftig støy kan man oppleve en midlertidig endring av hørselen som kalles temporært terskelskift (TTS). Dette oppleves som «dotter i ørene». Symptomene kan vare i opptil et døgn, men gir seg når man oppholder seg i omgivelser med lavere støynivå. Ved langvarig utsettelse for kraftig støy kan det oppstå permanente skader. Dette kalles permanent terskelskift (PTS). Hvis støyeksponeringen fortsetter vil skaden forverres. Sammenhengen mellom TTS og PTS er uklar, men folk som opplever TTS bør ta dette som en indikasjon på at støybelastningen har vært på eller over grensen til det forsvarlige.

Ved en permanent støyskade er det sansecellene i det indre øret som er ødelagt. Skaden på disse sansecellene er permanent. En begynnende støyskade kjennetegnes ved redusert hørsel i frekvensområdet 3000 hertz til 6000 hertz. En slik skade vil ikke være merkbar før den har fått utvikle seg over lang tid. Det er derfor viktig at personer som utsettes for stor støypåvirkning i lengre tid regelmessig får kontrollert hørselen med audiometri. Med stor støypåvirkning menes mer enn 80 desibel-A ekvivalentnivå (energimiddelnivå) (se støy).

For å være rimelig sikker på å unngå støyskader i arbeidssammenheng må støybelastningen ligge under 85 desibel-A 8 timer per dag, totalt 40 timer per uke. Skaderisikoen antas å være proporsjonal med den totale støyenergien. Hvis støyen dobles, det vil si øker med 3 desibel, må sikker eksponeringstid halveres. 85 desibel-A i 8 timer tilsvarer altså 88 desibel-A i 4 timer, 91 desibel-A i 2 timer og så videre, opp til en viss grense. Personer som i arbeidet utsettes for ekvivalente støynivåer over 85 desibel-A bør bruke hørselvern for at mulighetene for støyskade kan reduseres. Det er spesielt viktig å benytte hørselvern i forbindelse med impulsiv støy, slik som slag, smell, og lignende. Arbeidsdirektoratet har utarbeidet forskrifter for tillatt støynivå på arbeidsplassene samt for kontroll av hørsel hos personer som eksponeres for mulig hørselskadelig støy.

For sporadisk eksponering til høye lydnivå, som konserter og lignende, anbefaler Verdens helseorganisasjon at lydnivået holdes under 100 desibel-A. Det er da forutsatt fire konserter à fire timer per år. Varer konserten kortere, kan sikkert lydnivå korrigeres tilsvarende som vist over. Ved en konsert på to timer kan man altså tåle et lydnivå på 103 desibel, og så videre.

Helsedirektoratet har egne anbefalinger for konserter, diskotek, og lignende. Det anbefales at lydnivået i publikumsarealet holdes under 99 desibel-A i halvtimen med høyest nivå. Dessuten bør maksimumsnivået ikke overskride 130 desibel-C for at man skal unngå hørselsskade som følge av støy. De setter ikke noen spesielle grenser for antall eksponeringer per år. Det anbefales imidlertid at publikum varsles dersom lydnivået vil overskride 92 desibel-A i den halvtimen hvor lyden er sterkest, og at publikum i så fall tilbys gratis hørselsvern, for eksempel ørepropper. Dessuten bør det etableres tydelig merkede soner der lydnivået er under 85 desibel-A. Alt dette er tiltak som vil redusere risikoen for hørselsskader.

Det har hittil vært antatt at hørselsskaderisikoen er direkte proporsjonal med totalt mottatt støyenergi. Forskningsresultater tyder imidlertid på at selve eksponeringsmønsteret også kan være av stor betydning. Støypauser synes å være mer gunstig enn tidligere antatt. Det anbefales derfor å la ørene få hvile ved opphold i støysvake omgivelser med jevne mellomrom for å redusere risikoen for støyskader. Det anbefales altså å begrense bruken av hodetelefoner.

• støy
• hørselen
• hørselshemming