Surstoff er et foreldet navn på grunnstoffet oksygen. Dette navnet var i bruk i norsk fra slutten av 1700-tallet til 1962, da et nomenklaturutvalg i Norsk Kjemisk Selskap foreslo å erstatte navnet med oksygen.
Navnet kom til norsk fra tysk, hvor grunnstoffet fortsatt heter Sauerstoff. Ordet brukes fortsatt i enkelte kretser som medisinere («gi pasienten surstoff») og dykkere.
Det var Antoine Laurent Lavoisier som ga grunnstoffet navnet oxygéne fra latin. Oxygéne betyr syredanner, og han trodde alle syrer inneholdt dette grunnstoffet. Når nyheten om det nye grunnstoffet spredde seg til andre land, oversatte de navnet til sitt eget språk.
Hensikten med å kalle grunnstoffet oksygen på norsk var å gå bort fra nasjonale navn på grunnstoffene. Engelsk var blitt det dominerende språket i vitenskapens verden, og der er navnet oxygen, og da var argumentet at grunnstoffet burde ha det navnet på alle skandinaviske språk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.