Svelg, muskuløst og nærmest rørformet organ med delvis muskulære vegger som ligger foran halsvirvelsøylen (se ryggsøyle), mellom bunnen av hodeskallen (kraniet) og spiserøret og strupen. Det er ca. 12 cm langt og tjener både som luftvei og fordøyelseskanal.

Svelget deles i tre «etasjer», øverst en nesedel, nesesvelgrommet (nasopharynx, epipharynx), i midten en munndel (oropharynx, mesopharynx) og nederst/bakerst en strupedel (laryngopharynx, hypopharynx) bak strupehodet.

Nesedelen, som hører til luftveiene, begynner øverst ved de to nesetraktene (choanae), munndelen begynner ved svelgporten (fauces) og går over i strupedelen som ender i strupeporten (se strupen). I nesedelen finner vi flimmerepitel, i resten av svelget er det slimhinne av flerlaget, uforhornet plateepitel (se epitel), slik som i munnhulen.

Nesedelen av svelget har på hver side en åpning (osteum pharyngeum) i den laterale (ytre) veggen inn til Eustachios' rør (øretrompeten, tuba auditiva), som fortsetter inn til mellomøret. Dette står altså i forbindelse med svelget, og selv om øretrompeten som regel er lukket ved at veggene kleber seg mot hverandre, kan den åpnes når man svelger eller gjesper, slik at luft kan slippe inn i mellomøret og utligne trykket på hver side av trommehinnen. En infeksjon i denne delen av svelget kan bre seg til mellomøret og forårsake mellomørebetennelse. Dette skjer ofte hos barn.

Nesesvelgrommet er skilt fra munnhulen ved den bløte ganen eller ganeseilet (velum palatinum). I bakveggen er slimhinnen fortykket med rikelig lymfatisk vev som betegnes som svelgmandelen (tonsilla pharyngea, se adenoide vegetasjoner). Slikt vev er organismens beskyttelse mot fremmede mikroorganismer. Hos barn kan svelgmandelen være opphovnet og forårsake dårlig passasje til nesen, slik at barnet bare kan puste gjennom munnen.

Munndelen av svelget går fra drøvelen (uvula) til strupelokket (epiglottis), og fungerer som både luftvei og fordøyelseskanal. På hver side går det en dobbel slimhinnefold, ganebuene, ned til tungeroten. Mellom dem, på hver side, finner vi lymfatisk vev som kalles ganemandel (tonsilla palatina, se tonsill). Se også faryngitt, munnhule, tonsillitt.

Strupedelen av svelget går fra øvre rand av strupelokket til spiserøret, i høyde med ringbrusken i strupehodet. Veggene her består av tverrstripet muskulatur, tre lag over hverandre, som danner en trakt, og som kan innsnevre denne delen av svelgrøret (musculus constrictor pharyngis). Det er også muskulatur som løfter svelget opp under svelgeprosessen (se svelging) og hindrer at maten glir opp i nesen. Strupedelen er også resonansrom for stemmen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.