Svovel, grunnstoff med kjemisk symbol S, atomnummer 16 og relativ atommasse 32,06.

Svovel er meget vidt utbredt i jordskorpen, først og fremst i form av salter og estere av svovelsyre, sulfater. Enkelte steder finnes det store avleiringer av elementært svovel. Svovel finnes i alle levende organismer, fordi to av de 20 aminosyrene som brukes til å bygge opp proteiner, inneholder svovel. Disse to aminosyrene er cystein og metionin (se aminosyrer). Alle dyr må få disse to aminosyrene tilført med kosten. Cystein kan riktignok dannes ut fra metionin, men vanligvis er det mye mindre metionin enn cystein i maten. Forbindelser mellom svovelsyre og bestemte sukkerarter inngår i enkelte polysakkarider, som chondroitinsulfat og heparin, som særlig finnes i bindevev og ellers tjener til å lime celler sammen.

Når protein råtner uten tilgang til oksygen, dannes hydrogensulfid, H2S, som er meget giftig, men som lukter så ubehagelig at det er vanskelig å puste inn større mengder.

Nesten alt svovel som utvinnes, brukes til å lage svovelsyre, H2SO4, et av de viktigste råmaterialene i den kjemiske industrien. En del svovel brukes også til fremstilling av karbondisulfid, CS2, som er et viktig løsemiddel i industrien. Det er et meget giftig stoff.

Svovel inngår ofte i legemidler som brukes mot akne (kviser). Virkningen skyldes dels at svovel har en evne til å løse opp hornlaget på huden, dels at det har en viss bakteriedrepende virkning. Det har også en parasittdrepende virkning og er derfor blitt brukt i behandling av skabb. Svovel har også vært brukt som avførende middel.

Svovel i fossilt brennstoff er en av de viktigste kildene til luftforurensning (se forurensning). Når svovel brenner, dannes først og fremst svoveldioksid, SO2, som er giftig og har en ubehagelig, stikkende lukt. I fuktig luft, og under påvirkning av ultrafiolett lys, omdannes svoveldioksid til svovelsyre, som også irriterer åndedrettsorganene. Skadevirkningene er avhengig av størrelsen av svovelsyredråpene: store dråper felles ut relativt fort. Svovelsyretåker med en konsentrasjon under 1 mg svovelsyre pr. kubikkmeter kan ikke registreres ved lukt eller smak. En konsentrasjon på 1 mg/m3 merkes bare av noen få, 3 mg/m3 merkes av alle, mens 5 mg/m3 forårsaker hoste etter 5 til 15 minutter. Særlig svovelsyrepartikler med en størrelse på omkring en tusendels millimeter er skadelige.

Svovelsyretåke som slippes ut, for eksempel fra varmekraftverk, kan drive flere tusen kilometer før den faller ned som sur nedbør. Sur nedbør er skadelig for dyre- og plantelivet i områder hvor jordbunnen ikke inneholder nok kalk til å nøytralisere svovelsyren.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.