Grenser for de regionale helseforetakene
Kartet viser grensene for de fire regionale helseforetakene.
Grenser for de regionale helseforetakene
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Helseforetaksreformen var en helsereform iverksatt fra 2002. Reformen innebar at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene og organiserte tjenestene under regionale helseforetak (RHF).

Faktaboks

Også kjent som

sykehusreformen (2002)

RHF-ene har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenesten for befolkningen i sin helseregion, eier de offentlige sykehusene i regionen og inngår kontrakter med private tilbydere av helsetjenester. De offentlige sykehusene og klinikkene er organisert i helseforetak (HF) som er styrt fra de regionale helseforetakene.

Fra 2002 ble tjenestene organisert gjennom fem regionale helseforetak (RHF):

  • Helse Nord RHF
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Helse Vest RHF
  • Helse Sør RHF
  • Helse Øst RHF

Fra 2007 ble Helse Sør og Helse Øst slått sammen til Helse Sør-Øst RHF.

Foretaksreformen var den største reformen i offentlig sektor i Norge noen gang: 100 000 ansatte ble flyttet fra fylkeskommunene til staten og nye organisasjonsmodeller og styringssystemer ble iverksatt. Selve reformen skjedde svært raskt, i løpet av et drøyt år.

Bakgrunn

Reformen må ses i lys av i det minste to forhold som preget driften av spesialisthelsetjenestene fra 1960-tallet og utover.

For det første, som i de fleste andre land hadde det i Norge vokst fram en spesialisthelsetjeneste med mange små sykehus med varierende kvalitet og kompetanse. Fra 1969 fikk fylkeskommunene ansvaret for å strukturere sektoren. Det skjedde i de fleste fylkeskommuner ved at en etablerte en struktur bestående av et sentralsykehus som hadde et bredt spekter av spesialiteter, og lokalsykehus med spesialiteter i indremedisin, kirurgi og føde. På noen områder var det imidlertid behov for større og mer spesialiserte enheter enn sentralsykehusene. Det ble derfor fra 1974 etablert helseregioner med egne regionsykehus. Regionsykehusene ble liggende i Oslo (Ullevål og Rikshospitalet), Bergen (Haukeland), Trondheim (Regionsykehuset i Trondheim) og Tromsø (Regionsykehuset i Tromsø). I løpet av 1970-årene skjedde det altså en regionalisering av spesialisthelsetjenestene. Rikshospitalet hadde også landsdekkende funksjoner. Regionsykehusene ble etter hvert dyre enheter som på mange måter ble for store for fylkeskommunene. For eksempel utgjorde driften av Regionsykehuset i Tromsø mer enn 60 prosent av Troms fylkeskommunes samlede budsjett.

For det andre, i løpet av 1990-årene utviklet staten flere virkemidler for å få bukt med de økende ventetidene til behandling: fritt sykehusvalg, retningslinjer for prioriteringer, ventetidsbestemmelser og fra 1997, innsatsstyrt finansiering. Innsatsstyrt finansiering er en finansieringstype som kombinerer rammefinansiering med aktivitetsbasert finansiering. De aktivitetsbaserte inntektene øker jo flere pasienter som behandles. Hvor stor andel av sykehusenes forventede inntekter som kommer fra aktivitetsbaserte inntekter, har variert mellom 30 og 60 prosent av det en pasient koster å behandle. Dersom sykehusene øker aktiviteten veldig mye vil imidlertid ikke de økte inntektene dekke kostnadene ved aktivitetsøkningen fullt ut. Dette følger av at disse inntektene bare dekker en andel av det en pasient koster å behandle. Sykehusene vil da gå i underskudd. Et problem på slutten av 1990-tallet var at fylkeskommunene ikke klarte å dekke underskuddet og at staten måtte gå inn med tilleggsbevilgninger.

Kombinasjonen av disse to forholdene: økt behov for regionalisering og styringsmessige problemer, var de to viktigste årsakene til at staten overtok sykehusene.

Organisering

De regionale helseforetakene (RHF-ene) er organisert direkte under Helse og omsorgsdepartementet. Det betyr at dette departementet har ansvar for spesialisthelsetjenestene. RHF-ene blir styrt gjennom styrer oppnevnt av departementet.

Helse- og omsorgsdepartementet styrer videre de regionale helseforetakene gjennom lover, vedtekter, foretaksmøter og oppdragsdokumenter:

  • Gjennom foretaksmøtet fattes beslutninger som er av vesentlig betydning for RHF-et, for eksempel om låneopptak og større investeringer.
  • Gjennom oppdragsdokumentene stiller Helse- og omsorgsdepartementet krav om hvilke oppgaver som skal utføres i det påfølgende år. Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene gis normalt ut én gang per år, like etter at beslutningen om neste års statsbudsjett foreligger i Stortinget.

Under RHF-ene er alle offentlige sykehus og klinikker organisert i form av helseforetak (HF). Sykehuset Innlandet HF har eksempelvis eieransvaret for prehospitale tjenester, som ambulanse, og alle somatiske og psykiatriske sykehus og klinikker som er offentlige i Innlandet fylke. RHF-ene er også ansvarlig for å inngå avtaler med private ikke-kommersielle sykehus som for eksempel Haraldsplass diakonale sykehus (Bergen) og Lovisenberg sykehus (Oslo), og de er ansvarlige for å inngå kontrakter med kommersielle sykehus, gjerne etter bruk av anbudskonkurranser.

Effekter

Det er vanskelig å si om spesialisthelsetjenestene i Norge har utviklet seg forskjellig fra det vi ser i de andre skandinaviske landene som har beholdt modeller med regionalt folkevalgt eierskap. Både i Danmark og Sverige har det skjedd en sentralisering av produksjonen – på samme måte som i Norge.

Forsøkene på å få bedre styring på aktivitetsveksten i sykehusene tok flere år før de lyktes og det var i utgangspunktet større underskudd i sykehusene etter foretaksreformen enn før. Først fra 2007-2008 fikk staten kontroll på aktivitetsveksten. Ventetidene til behandling er redusert, men tilsvarende utvikling finnes i andre land og reflekterer trolig i første rekke økt ressursinnsats.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hagen, T. P. and O. Kaarbøe. 2006. The Norwegian Hospital Reform of 2002: Central Government Takes Over Ownership of Public Hospitals. Health Policy, (76): 320-333.
  • Opedal, Ståle og Inger Marie Stigen (red.) 2005. Helse-Norge i støpeskjeen. Søkelys på sykehusreformen. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Tjerbo, T and T. P. Hagen. 2009. Deficits, soft budget constraints and bailouts: Budgeting after the Norwegian hospital reform. Scandinavian Political Studies, 32 (3): 337-358.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg